Altså tilbake til INGENSTEDER igjen, så vi kan komme igang.Vi fant den lille stien som
gikk nedover langs elvebredden og olivenlunden. Og turen ble til virkelighet. Men til HVOR?

Så langt, var det visst ikke mye av en elvebredd. Bare en haug med gamle stein og grus på bunnen, og busker og trær av alle mulige slag på sidene. Og det var her vi så gjorde vår
første feil. Vi prøvde å forlate elvebunnen for å finne en lettere sti å gå på. Og der satt vi fast. Torner og tett kratt, og ingen vei ut av dem. Men vi kom da tilbake igjen (ellers ville du aldri
ha fått lese denne historien......).

Langsomt begynte landskapet rundt oss å endre seg. Ås-sidene ble steilere og høyere, men fremdeles var det ikke alt for vanskelig å gå. Et godt råd på en slik tur er å bære en lett påkledning, og på grunn av solen som skinner øverst oppe på deg, trenger du også en skyggelue for å beskytte hodet. Ikke tro at du kan greie deg uten! Inn i mellom fant vi elvebunnen dekket av bein - skjelettene til døde geiter - ved siden av det som lå igjen av skinnet deres. Pass på så du ikke blir det neste skjelettet her! Temperaturen her nede blir utrolig høy i løpet av de tidlige ettermidagstimene, så et annet godt råd er å starte turen tidlig om morgenen, så ta en lang SIESTA når du kommer fram (ned), og så gå tilbake sent på ettermiddagen, når solen er delvis skjult bak de høye ås-sidene.

Vegetasjonen her var utrolig leve-villig. Trærne måtte rett og slett klynge seg til fjellsidene for ikke å ramle ned, og det gjorde de sannelig også. Bare se på bildet til høyre, og se hvordan røttene på det treet har presset seg ned i fjellveggen, og så sprengt store og små biter av steiner løs og ned i elvebunnen. Andre steder lenger nede, lå det enda større steiner på bunnen, og noen av dem så ut som de var kommet ned samme morgen. Det skremte oss litt, ettersom geiter klatret opp og ned på sidene stadig vekk, og rett som det var kunne vi høre lyden av fallende steiner - som løsnet når geitene klatret rundt i fjellet. Men som vi har nevnt tidligere, så overlevde vi, og kom hjem igjen. I mellemtiden gikk vi videre nedover, og oppdaget skjønnheten rundt oss. Oliventrærne, kermes-eiketrærne, furuene og hva annet det nå måtte være. Og ikke la oss glemme denne:

 
Dette treet var virkelig en overraskelse - ikke minst på grunn av navnet:
Jordbær-treet
Og fruktene så virkelig ut som jordbær når de var modne, men vi hadde ingen opplysninger om dem, så vi turde rett og slett ikke smake på dem. Har noen noe info?

Du kan fremdeles se min kone inne i elvebunnen, men steinene blir større og større,
og det er ikke lengere så lett å følge den tidligere smale elvebunnen. Heldigvis kom vi
inn i skyggen fra tid til annen, og det gjorde det litt mere komfortabelt.

Intet vann har vært sett her på lang tid. Og apropos vann - vi medbragte 3 liter
(min kone har alltid en 1/2 liters flaske på yttersiden av ryggsekken sin, lett å få tak ).
Hvis du tror du kan greie deg med mindre, (og vi anbefaler mye mere
i sommersesongen), så kan du ende opp sammen med
geiteskjelettene som lå spredt omkring, som omtalt ovenfor.

Her og der kom vi over et annet interessant tre, Kermes-eiken. Nøttene vokste ut av 'huset' sitt, grønn enda, men noen begynte å få den fine brune fargen de får, før de faller ned. Flere opplysninger om kermes- eiken skal vi prøve å komme med senere.

Innimellom fant vi også en eller to ensomme blomster, som vokste rett opp av grusen
og steinene i elvebunnen - luerer på hvordan de overlever uten vann? Dette må ihvertfall
være et interessant sted for en botaniker!

Men det er også et interessant område for andre som er glade i naturen - Bare se på dette:

 

Først trodde vi at det var en kolibri, for den sto stille i luften (med unntak av vingene som
gikk som propeller), mens den stakk sin lage snabel ned i blomsten for å hente nektar.
Så fant vi ut at vi aldri har lært noe om kolibrier i Hellas, så vi tok en ekstra titt.

Det var ikke noen fugl i det hele tatt, men ett eller annet slags innsekt, men det kunne nå ikke ha lignet mer på en fugl enn den gjorde, bortsett fra snabelen - se selv på bildet øverst til venstre.
På halen så det ut som noe som lignet på to hvite øyne med en svart maske rundt, så
noen ble sikkert forvirret og trodde at den satt (fløy) bak-fram, akkurat som en folkevogn
kan se slik ut. Er det noen som vet noe om denne lille skapningen?
Jo, noen gjør det - link her.

Videre til side 3, klikk akkurat her -->

eller du kan gå tilbake til den første siden ved å klikke her -->