Vi har nevnt geitene tidligere. Men hvordan de klarte å komme
seg rundt her,
med unntak av dem som ikke klarte det (ref.skjelettene), har vi
enda ikke funnet ut av,
men de sier at hvis du er en geit, så er det altså ikke
såå vanskelig....
Mens vi er inne på dette med geiter, så var ikke disse
de første vi møtte idag. Du skjønner,
at da vi gikk hjemmefra om morgenen, hadde vi enda ikke funnet stien
som gikk fra
Agios Dimitrios og opp til Kastania, og senere skal vi fortelle
deg hvorfor...
Så vi måtte følge 'veien' , som vist på
dette kartet:
Dette bildet gir deg en liten peiling på hvordan veien smøg
seg oppover fjellsiden, fra høyre til venstre, så til
høyre, og igjen til venstre, med noen ekstra kurver innimellom
mindre åser. Men tilbake til geitene igjen altså:
Vi møtte dem på veien oppover åssiden fra Agios
Dimitrios - eller de møtte oss -
vi vet ikke sikkert , men uansett, de tallte mer enn 300 - eller
burde vi heller
si at VI tallte DEM....
Vi lærte noe interessant her oppe - at det å kjenne
til bitte lite grann av et fremmed språk,
alltid er en god ting. På gresk sier du 'kalimera' istedet
for det mere vanlige
'god morgen/god dag' - de liker det best sånn i Hellas. Vi
lærte det, og når
vi møtte gjeteren, en gammel hyggelig utseende mann, ja,
så sa vi 'kalimera'.
Han lyste bokstavelig talt opp, og svarte naturligvis 'kalimera'
- og så - vel, han sa
en masse på gresk, vi aner ikke hva, bortsett fra ett ord:
Patitiri.
Vi tenkte oss at han spurte om vi hadde gått hele veien fra
hovedstaden Patitiri. Vi sa: Nei.
Så prøvde vi å fortelle ham at vi kom fra Agios
Dimitrios, og var på vei til
Strovili via Kastania, og tilbake til Agios Dimitrios. Stopp.
Vi tror han forsto, og gikk lykkelige videre.
På toppen av åsen, der vi svingte nordover til Kastania,
hadde vi tre morsomme opplevelser
der fugler var involvert. Først var det tre store 'falker'(?)
som påkalte vår oppmerksomhet
med høye skrik, for så å vise oss hvordan de
svevde høyere og høyere opp i det blå,
mens de fulgte de oppadstigende nå stadig varmere luftstrømmene,
etterhvert som
solen fikk bedre tak.
Så var det to andre rovfugler som så ut som de hadde
irritert hverandre litt for mye, etter at den ene av dem kom inn
på den andres territorium. Uansett, så likte ikke den
ene den andre, så han(hun) stupte stadig nedover mot den andre,
og prøvde å 'stange' ham (henne?).
Den tredje episoden var mer eller mindre lik den første.
Det var tidlig om morgenen, la oss nå komme oss tilbake til
elveløpet der ute igjen..
|
|
Det er fremdeles der, og som vi har fortalt
tidligere,
så er det også noen ganger temmelig smalt.
Men da vi møtte engelskmennene på
veien ned,
så kunne de fortelle oss at de hadde funnet et gammelt
tråkk fra der veien sluttet like nord for
Agios Dimitrios, og fulgt det langs kystlinjen.
Det var, sa de, et gammelt geite-tråkk, og for
hver 5 eller 6. meter, måtte de stoppe og se
seg om etter fortsettelsen på tråkket. De var
også glad for at de hadde vært iført lange
bukser og sokker, for buskaset var mere
tornefyllt og tett enn noe de hadde opplevd før.
Nå fortalte de oss at det var mye, mye
lettere å
gå oppover her enn å gå langs kystlinjen,
så vi
fikk da å vite at det slett ikke var så ille som
det vi selv gikk og trodde...
|
Som du ser på dette kartet, som viser hele veien fra Kastania
(2,2) og ned til stranden,
var den slett ikke så strømlinjet som på kartet
i boken (referert til på side 1).
De sorte prikkene fra stranden og sydover, viser geitetråkket
der engelskmennene gikk..
Alt kommer som regel til en ende, men dette var en god ende. Tilbake
i Kastania, fuglte vi
så den nydelig anlagte stenlagte stien 20 meter mot Agios
Dimitrios, og deretter en godt opptråkket sti inn i skogen,
over en åskam - og så over en sidevei (se kartet) for
endelig
å komme ut på et utrolig flott utsiktspunkt hvor turistkontoret
hadde satt opp et fint lite
overbygg, hvor man kunne sette seg i skyggen på den varmeste
tiden av dagen -
og hvor de hadde satt opp en ualmindelig flott utsikt til havet
nedenfor og
Peristria-øya i bakgrunnen.
Den siste halve timen gikk gjennom åpen skog på en
relativt godt opptråkket sti, som
imidlertid ble adskillig dårligere lengere nede, og sluttet
opp som et meget, meget smalt,
nærmest usynlig tråkk der en endelig munnet ut i veien
ovenfor Agios Dimitrios.
Men vi ville ikke ha opplevd møtet med de 300 geitene og
gjeteren som sa
'kalimera' på veien oppover åsen om morgenen, hvis vi
hadde funnet denne stien tidligere.
Og ikke falkene heller, og alle de andre fuglene, og xxx og xxx
og så videre. Men som vi sa,
alt må komme til en ende, så her slutter vi av, og sier
takk for at du ble med oss på turen!
Ikke fortsett til side 5, den er ikke
der....
men du kan komme deg
tilbake til første side ved å klikke her
--> 
