Vi
driver omkring- 
litt her, og litt der
Vi
nevnte tidligere de
mange fiskene ungene kan fange - eller bare se på,
men å gå ut i fjæra (ved LAV-vann)og se etter
skjell, sniler og andre
skapninger er en uforglemmelig opplevelse.
Se her hva vi fant denne gangen:
Det er ikke vanskelig å finne dem, ute i steinene utenfor
lagunen,
kan du hurtig finne både 3 og 5 forskjellige av denne
arten.
Og de har alle forskjellige farger.
De er store, omkring 10-15 cm lange. Noen ganger åpner ryggen
seg på dem,
og du kan skimte noe som likner en stor stein innenfor - vet ikke
hva det,
men vi tror det er noe som hører hjemme der....
Hvis du kjenner navnet på denne snilen, blir vi glade for
å høre fra deg!
Men vi fant mye annet interessant også:
Eremittkreps var det over alt - de finner tomme snilehus og går
rundt i
det grunne vanntet, og de er slett ikke vanskelige å finne.
Bare husk på at dette også er levende skapninger!
Se - men ikke røre!
Denne gangen fant vi også noe som først så ut
som en fisk:
Kanskje kan du se (jeg gjør...) munnen og et øye helt
til venstre,
men det ser også ut som den har en sprekk på ryggen.
Så hva er det?.
[spondylus varius? - gaederopus?]
[europeisk piggøsters?]
Nåre vi rørte den meget forsiktig, lukken den åpningen
på ryggen -
og vi forsto at det måtte være en slags skjell. Men
så langt har vi ikke vært
i stand til å identifisere denne heller. Lengde omkring 5-6
centimeter?
Den siste mystiske skapningen vi fant, liknet mer på en grillpølse
uten sennep:
?
En kveld vi skulle spise på verandaen, fikk vi pluselig se
denne krabaten
oppe ved siden av en liten lampe. (Min kone ville flytte bordet
lenger ut fra
veggen da...).
Ikke lenge etterpå dukket det opp én til.
Vi fant snart ut at når vi slo på utelyset, så
kom de fram -
og satt (hang?) stille og ventet
på at de innsektene som ble tiltrukket
av lyset, skulle sette seg på veggen. Så i løpet
av en brøkdel av et sekund
var innsektet i munnen på dem, og de krøp i skjul for
å nyte måltidet.
Vi nøt også måltidene våre. Vi (dvs. min
kone) laget de fleste selv,
bare når jeg hadde kjøkkentjeneste fikk kinarestauranten
borte i gata
litt mere å gjøre. Men én porsjon + ris der
borte fra, var mere enn nok til to -
og prisen var ofte (nesten da) den samme, rundt Nkr 60,- for en
middag.
Kun en gang måtte vi betale mere på kinarestauranten,
det var da vi
fikk den nå tradisjonelle avskjedsmiddagen, Stekt Peking-and.
Og jeg tør si at det er den beste jeg noen gang har smakt
noe sted.
De hevder selv at: "Tilberedelsen av Peking-and har lange tradisjoner,
idet den spesielle ristingen/stekingen er en meget gammel kunstart.
Anden er altså tilberedt etter en tradisjonell oppskrift,
og blir stekt
i en spesiell lukket ovn, hengede på en jernstang."
"Resultatet er en and med en sprøstekt overflate, mørt
saftig kjøtt,
og en smak som overrasker selv de mest erfarne gourmeter."
Gjør forresten aldri den samme feilen som vi gjorde første
året her nede.
Vi gikk på kinarestauranten og bestilte frimodig en porsjon
til oss hver.
Så
mye mat har vi aldri satt til livs på en gang før.
Prøv først med én porsjon til to.
Du finner "Restaurante Fulin Chino" mellom Borbalan og
Vuelta,
bare følg hovedgaten mot havnen fra posthuset.
Så var det desserten. Aldri har vi vært så fristet
til å kjøpe mere enn bare
brød om morgenen, når vi handlet hos "baker'n".
Og det kaker til skikkelige u-norske priser.....
Cafeteria
Dulceria La Canela - Regina Queder
Calle Principal, Valle Gran Rey, S/C. de Tenerife, La Gomera
Kveldsturen gikk ofte til havnen, hvor solens siste ståler
ga den en utrolig fargeglans (ikke med på bildet her).
Det er fjellet Tequergenche du ser i bakgrunnen, og den del av
fiskerflåten i sine tradisjonelle farger i forbrunnen.
Noe å tegne eller male når du kommer hjem?
Tilbake til menyen
