|
Vår
vidunderlige verden
|
|
Fugler
  Den kom daglig like nedenfor leiligheten vår, og ikke var den alene heller - på et tidspunkt fløy det 5 av dem rundt oss.  Det tok litt tid å bli kjent med låten, for de ikke bare skrek når de fløy, men det virket også som de var i gang med kurtiseringen - og da var låten annerledes. Vi tror at dette er en Falco tinnunculus canariensis, eller bare Tårnfalk på vanlig norsk. Dette var en nykommer for oss her nede. Siste år lærte vi en annen sjelden fugl å kjenne, nemlig hærfuglen, men den glimtet med sitt fravær i år.   Venstre: Det var, som alltid, en mengde duer rundt omkring. Et slag hadde nydelige farger, og jeg hadde lyst til å få et godt foto av et par. Ofte var det bare en av dem som kom forbi, og denne var ikke en gang av det rette slaget. Høyre: Endelig fikk jeg dem, men de sitter desverre bak-fram....   Venstre: Sånn ja, det er bedre. En sitter ihvertfall riktig. Høyre. Med tålmodighet sitter de begge vendt mot mitt kamera.  De er jo vakre, ikke sant?  Og de like hverandre like godt som vi gjorde det.... Nede over havnen var et annet slag i gang med sine daglige overflyvninger, en stor flokk med fra 20 til 50 duer på en gang.  
Disse duene var hvite, og når de snudde til venstre var de ofte nesten usynlige mot himmelen bak. Så snudde de mot høyre igjen, og vi kunne se alle sammen. Ja, vi kunne til og med nå å telle dem hvis vi var raske.  Her er det to andre som kom regelmessig på besøk, og laget en masse skrål.   Ofte i toppen på vårt 30 m høye tre, men vanskelig å fange i flukt....  Men det hendte jo også at den samarbeidet, og ventet til kameraet var klart.  Her er en annen liten fyr vi hadde mye glede av. Den hadde en så nydelig sangstemme. Selv kona hans besøkte oss, men hun hadde det travelt og hadde ikke tid til å vente på meg og kameraet. De har et nydelig navn: Sylvia atricapilla, selv om jeg nok synes at hannen burde ha et mere mannlig navn... (Munk på norsk). Men det var konkurranse om syngingen:  Turdus merula, (svarttrost), spesielt i demringen.  Endelig den hvite hegren igjen, alltid nede ved havkanten utenfor lagunen.
Tilbake til menyen |
|||||||||||
