|
Vår
vidunderlige verden
|
  Det var slik en vakker kveld at vi bestemte oss for å stoppe og se på solnedgangen.  Tiden gikik bl.a. med til å kikke på alle fuglene, men det varte og det rakk, så vi returnerte til bilen og spiste en sen middag. Midnatt var fremdeles langt unna.  Vi befant oss nå nord for Husavik, på Mánárbakki med fri utsikt nordover. Kartet viser også ruten vi tilbakela denne dagen.   Tilbake igjen på stranden kl. halv tolv. Solen var fremdeles langt til venstre for Mánáreyjar (som jeg tror betyr 'Måneøyene''?) Nå kom vi imidlertid i hu at det var noe som blir kallt 'sommertid', og det betød at solen ihvert fall var en time etter timeplanen...   Lyset forandret seg imidlertid hele tiden. Med regnbyger og mørke skyer over fastlandet bak oss, var fargene fascinerende etter hvert som solen flyttet seg videre.   Solskiven traff vannkanten (horisonten) kl. 00.20, og tro det eller ikke, men den forsvant ikke helt før 30 minutter senere, kl. 00.50! Legg merke til avstanden fra Mánáreyjar! Vi trodde en stund at den faktisk aldri skulle gå ned.  Til slutt kom vi oss dog av gårde, og fant en campingplass i Ásbyrgi, hvortil vi ankom kl. 02.00. Forresten, så kom solen altså tilbake igjen kl. 01.45. Tilbake til hovedmenyen |
