3. Dyreliv på Kamchatka
Det er 43 pattedyrarter på Kamchatka ,ni
av dem er marine
pattedyr (her untas besøkende hvaler og delfiner).
American mink (Mustela
vison)
Courtesy: Mammal of Isle Royale,
NPS
Amerikansk
hun-mink , Mustela vison, flytter ungen sin
BBC Natural History Unit
http://www.arkive.org
Muskrotte ©?
og Kanadisk bever, ©Smithsonian National Museum
of Natural History
Tre arter
er importert til området, nemlig :
Amerikansk mink (Mustela vison), muskrotte (Ondatra zibethica)
og
kanadisk bever (Castor canadensis).
Videre er det 240 arter av fugler, 3 arter av flaggermus
og 2 arter amfibier.
Av disse er omkring 40 fugler, 12 hvaler og 2 stedbundne pattedyr
truet av utryddelse.
Courtesy: http://www.kamchatka.org.ru
Kongen av Kamchatka: Brunbjørnen
Kamchatka har en av de tetteste konsentrasjoner
av brungbjørnen (Ursus arctos) i hele verden..
I uendelige tider har laksen vært føde for Kamchatkas
Herre, og det store fettinnholdet i laksen
har gjort sitt til at bjørnen har overlevd de lange vintrene
i Kamchatka.
©
www.ecosystema.ru/
Selv om den kalles 'brunbjørn', kan man finne nesten kullsvarte
og helt lysegule individer.
Dessuten kan grunntonen ha forskjellige nyanser i rødt, kanelbrunt,
svart, sølvaktig, hvitt osv.
Bjørnen blir i Pyrenéene opp til 300kg, i Mandsjuria
400kg, grizzlybjørnen i Nord-Amerika opp til 600 kg,
og de kollosale kodiak-bjørnene i Alasker opp til 3/4 tonn
= 750 kg.
Ungene er derimot utrolig små, de veier mindre enn 400 gram,
og er litt over 20 cm store, blinde og
uten tenner, og har et fint hårlag som varierer fra sølvaktig
til blågrått.
When salmon
spawning time is near, bears from far and wide come to the rivers
Courtesy: http://www.kamchatkapeninsula.com/
Etter at bjørnen har forlatt hulen
om våren, er den klar for å spise omtrent hva som helst,
men den er
fremdeles ikke en fare for de varmblodige dyrene, med untak av jordekorn,
som den noen ganger graver
rett opp fra vintergangene under overflaten. Det høres kanskje
utrolig ut, men dette store rovdyret har en
nærmest 100% vegetarisk diett i flere måneder, innen
elvene blir fyllt opp med fisk.
I juli måned kan du observere en idyllisk scene, der brungjørnen
gresser lik kveget til en bonde,
der den rusler rundt i skogens bærområder og på
kysttundraen.
Den høyeste
konsentrasjon av brunbjørn i Eurasia finnes her i Kamchatka.
Courtesy: http://www.kamchatkapeninsula.com/
Imidlertid blir Kamchatka's store brunbjørner
drept av krypskyttere for å tilfredsstille det asiatiske marked
for bjørnens organer. Hundevis av bjørner, samme slag
som den nordamerikanske grizzly-bjørnen, blir drept
hvert år av lovløse jegere for å tilfredstille
kinesere og koreanere som betaler tusenvis av dollar for
bjørneorganer til medisinsk bruk. Ifølge noen beregninger
gikk bjørnebestanden i Kamchatka ned med
50% siden 1960-tallet. Ingen kjenner til hvor mange bjørner
som fremdeles streifer rundt i Kamchatkas
villmarker, men man antar at det er et sted mellom 6.000 og 25.000,
hvorav det blir drept ulovlig rundt
2.000 av jegere hvert år.
Mer enn 300 bjørner blir også drept lovlig hvert år
av trofé-jegere, indkludert velbeslåtte amerikanere
og kanadiere, som betaler opp til US$ 13.000 for det privilegium
det er å nedlegge en bjørn.
Så mange som ett tusenbjørner blir skutt lovlig av
lokale jegere.
Kanin,
Oryctolagus cuniculus
Courtesy: http://www.kamchatkapeninsula.com/
tekst om kaninene i Kamchatka ønskes!
Uansett
hva som måtte dukke opp, så vet jeg i hvertfall at det
kan bli mange av dem der.
En kanin kan i tidsrommet mars-september føde 3-6 kull med
4, noen ganger opp til 12 unger.
Etter 5-8 måneder er ungene i stand til å formere seg
selv, hvilket betyr at sommerens første
kull selv medvirker til årets framgang av kaniner, teoretisk
sett så mange som 6x12 + 1x12 = 84
nye kaniner på en sommer fra ett enkelt par. Men selvfølgelig
blir mange borte på veien.
Noe som har forbløffet forskere er at fostre som dør
i livmoren også blir nedbrutt og fullstendig absorbert av
morens organisme under drektigheten. Slike døde fostre er
borte etter bare 48 timer. Det kan hende enten
med ett eller flere, endog alle fostre i livmoren. Det rare er,
at selv om alle fostre dør tidlig i svangerskapet,
vil drektighetsprosessene likevel fortsette som ingen ting var hendt.
Melkeproduksjonen settes igang
og er fullt klar akkurat da en normal fødsel skulle ha funnet
sted. Den tilsynelatende høye
fosterdødeligheten hos kaniner, i minst 60% av alle kull,
er et fenomen som man ennå ikke fullt
ut har forstått. (Som så mye annet.....)
Reinsdyr
Courtesy: http://www.kamchatkapeninsula.com/
©
www.vulkaner.no
Reinsdyr, Rangifer tarandus
Takket
være relativt lite snø om vintere, tjener den alpine
tundra på vulkanske skråninger og ved foten
av dem, i Kronotsky
Biosphere Zopovednink, utgjør dette vinterbeite for opp til
90% av
Kamchatka-halvøyas ville reinsdyrbestand.
Et reinsdyr tilhører hjortefamilien. Reinsdyrene har vanligvis
brun grov pels, med en elfenbbensfarget tonet
nakke og man. Magen og nederste del av halen er hvite. De fleste
reinsdyr idag finnes på tundraen og i de
store skogene i Nord-.Sibir. I skogene er reisdyrene ofte brunere
i fargen. Alle reinsdyr har store neser,
små ører og en bitte liten pelsaktig hale.
Oksene veier fra 150 til 300kg, mens hunnene kun veier fra 75 og
opp til 150 kg. På de arktiske øyer
er dyrene nesten alle sammen hvite i fargen.
Brunsttiden her i Kamchatka
er i oktober og november. Etter en drektighetsperiode på omkring
8 månder
fødes en eller to kalver fra midten av mai og fram til tidlig
i juli. De unge reisdyrene veier kun omkring 5 kg ved fødselen,
men kan stå oppreist innen en halv time etter fødselen.
Så løper de omkring etter nok en time,
og vandrer med flokken innen et døgn. To uker etter fødselen
begynner kalvene å ta til seg skikkelig
mat på bakken.
Visste du forresten at reinsdyrene er dyktige svømmere? Under
deres vandringer kan de svømmer over mange elver og elveos
uten vanskeligheter. Her i Norge førte samene tidligere (noen
få også i dag) reinsdyrene ut til kysten, og lar dem
svømme ut til små øyer der de beiter sommeren
igjennom.
Part
of ext above from
Arctic Wildlife, By Fred J. Kane
Polarrev
(Alopex lagopus)
From The
Arctic Fox Gallery at Digital
Nature
Copper-øyas polarrev, en underart, (Alopex
lagopus mednovi) er en av de hardest truede
pattedyr i hele Asia.
Russisk
polarrev (fjellrev), Alopex lagopus
Den Russian polarreven er en underart, og blir ikke hvis i det hele
tatt, selv om vinteren.
Den forbli gråbrun. Denne revens foretrukne territorium går
fra den arktiske og alpine tundra til
istildekkede sjøer og havstrekninger. De er kjent for å
vandre særdeles langt - så langt som 2.000 km
for en rev. Det er egentlig en utrolig distanse når man tar
revens størrelse i betraktning, for den er ikke
større en enn vanlig huskatt. Artiske rever er åtselsdyr,
og jekter og spiser omtrant hva som helst
andre lar bli tilbake.
Polarreven har den varmeste pelsen til noe dyr. Reven har to fargefaser,
den hvite fasen begynner
så som korte brun pels i løpet av høsten. Den
blir dekket av en tykk hvit pels om vinteren.
Sist på vinteren og om sommeren blir pelsen dyp blågrå.
Revens vinterfarge avhenger av dens tilholdssted.
Den blåaktige er for polarrever som lever nær kysten.
Når reven er klar til å føde ungene, lager de
huler i jorden med fra 4 til 12 åpninger. Man har imidlertid
kjenneskap til revehi med opp til hundre innganger, og som har gått
i arv fra generasjon til generasjon.
Above text from "Kamchatka
Creatures" by Ciel Yogis
Polarrev,
Alopex lagopus, jakter på lemen.
BBC Natural History Unit
http://www.arkive.org
Rødrev,
Vulpes vulpes
©
www.vulkaner.no
Rødrev,
Vulpes vulpes
tekst
kommer
Nå kan du
også følge med videre nordover til Chukotka-halvøya
og møte mange flere dyr. Klikk
her (kommer i februar 2008)
Tilbake
til menyen - Fortsettes her:
Text
and pictures on this page, if nothing else mentioned:
Courtesy:
http://www.kamchatka.org.ru,
and from the book "The
Russian Far East"
