Vår vidunderlige verden

KAMCHATKA, Russland  
Dyr på Kamchatka, del 2.





3. Dyreliv på Kamchatka




Arktisk jordekorn (Spermophilus parryii)
Photo by Brude Hayward,
from "Some Mammals of the World", University of Alaska Museum of the North

Arktisk jordekorn (Spermophilus parryii)
som overhodet ikke har noe til felles med de amerikanske jordekorn
Norsk navn er ikke funnet:

Svensk: långsvansad suslik (Asien); arktisk suslik (Sibirien, N. Canada)
Engelsk: long-tailed souslik/suslik; arctic ground squirrel
Fransk: souslik à longue queue; spermophile arctique
Latin: Spermophilus undulatus; Spermophilus parryii



© www.ecosystema.ru/


Det arktiske jordekorn ble kallt "tsik-tsik" av Inupiat Eskimoene på grunn av det rop denne lille fyren ga fra
seg når den ble skremt. Tsik-tsik-ene finnes både i den arktiske og alpine tundra. De føder seg selv opp
på frø, sopp og bær - og dobler nesten vekten sin om sommeren - som en forberedelse til vinterens dvale.

På bildet ovenfor er ørene oppreist, øynene lyser - det er et arktisk jord-ekorn som stør vakt utenfor hulen.
Den plyster en alrm når en rovfugl nærmer seg, hvoretter den forsvinner i sikkerhet nede i hulen.

De foretrekker åpne områder hvor det er lett å ha oversikt, og er ikke særlig glade i vått, tett buskas.

Det arktiske jordekorn har tydelige særtrekk som gjør det lett å skjelne det fra dens slektninger.
Pelsen er beige og gyldenbrun, med hvite flekker på ryggen. Disse ekorn har rundt ansikt, små ører,
en mørk bustede hale og en hvit ramme rundt øynene. Både hannen og hunnen har en lengde på rundt 45 cm,
men mannen veier vanligvis litt mere enn hunnen. Den forholdsvis smale pølseliknende kroppen og
de korte bena med kraftige klør, hjelper den til å grave ganger og huler i bakken, selv der den er kald.

Det sier seg selv at dyrene her i Sibir lever i ekstra kalde områder, med temperaturer ned til minus 50 grader celcius. De overlever allikevel ved å gå i dvale om vinteren. Der sover de i opp til 7 måneder hvert eneste år.
De fleste voksne hunner, og en del unge, mister så mye som 35% av vekten i løpet av vinteren.r.

Part of ext above from Arctic Wildlife, By Fred J. Kane

ARKive video - Arctic ground squirrel - overview
Arktisk jordekorn, Spermophilus parryii
BBC Natural History Unit
http://www.arkive.org




Copyright: dinets.travel.ru/chukotka.htm

Siber-lemen, Lemmus sibericus
Lemen liker arktisk gress og mose. Ved vinterens tilsynekomst graver de med sine kraftige klør, dype huller
i snøen for å komme ned til sine reir i gresset under. De ligger ikke i dvale, og må holde seg i bevegelse hele
vinteren igjennom i sin jakt på mat - og for å holde seg varme.

Lemen føder unger både sommer og vinter, men de fleste lever ikke mere enn et år. De er en viktig
næringskilde for snøugler, falker, weseler og andre arktiske dyr.




Kamchatka Marmot, Marmota kamtschatica
Photo: Kamchatka Travel Group

Kamchatka-murmeldyr , Marmota kamtschatica
De sortkledte murmeldyrene lever i de ugjestmilde alpine områder av øst-Sibir og Kamchatka. Deres nærmeste
slektning er sansynligvis Alaske-murmeldyret, som man finner i Brooks fjellkjeden. Disse små dyrene lever
for tiden kun i tre meget isolerte og klart forskjellige og adskilte områder. Et felles trekk ved hvert område
er mye stein og glissen vegetasjon.

Kamchatka-murmeldyret er bare aktivt i tre måneder hvert år, og de forplanter seg langsomt.
Unge dyr venter opp til tre år før de forlater sin egen familie. each year and they mature slowly.

Text from Marmotburrow, UCLA


Jervens jaktområde strekker seg fra nord-Europa og Sibir, gjennom det nordlige Nord-Amerika, og siden det inkluderer Kamchatka, tar vi den med her.

 
Jerv, Gulo gulo, sommer og vinter
Photo:
Swedish Centre for School Biology and Biotechnology and Mont St-Hilaire Nature Center

Wolverine, Gulo gulo

Et av de største rovdyrene, med en lengde fra hode til hale på over en meter, og en hale på 25 cm.
Vekten er mellom 7 og 32 kg. Hunnene er litt mindre, og veier 30% mindre. Den er tungt bygd, har stort hode,
runde ører, relativt kort hale, og kraftige ben.


© http://www.ecosystema.ru/

Pelsen er lang, og vanligvis sortaktig brun med et lyst brunt band langs siden av kroppen fra skulderne til
baken. Den har gode lunktesanser, og kan lukte og høre godt, noe som oppveier dårlig øyesyn.
Jerven er meget stert og aggressiv i forhold til størrelsen - de kan til og med drive bort bjørner og pumaer -
ja, selv små flokker av ulver har den jaget bort fra sitt bytte.

Text from "The Gulo Project"
Allikevel er den ingen god jeger, men en ivrig åtselsspiser. Ofte følger den i sporene på gaupe og bjørn,
vel vitende om at disse jegerne kan nedlegge et bytte, og så tar jerven for seg av rettene etterpå.
Når snøen er dyp, kan den imidlertid lett forfølge horter og reinsdyr som lett synker ned med sine
smale føtter, mens jervens brede pote bærer den godt. Et særtrekk ved jerven er at den godt kan
dele opp byttet sitt, og henge opp stykker av det i trærne omkring.

Jerven trenger store vidder, helst i fjellet, og nøyer seg ikke med en 400 m² stor tomt....
Nei, gjerne 500 til 2.000 km², med to til tre hundyr som får hvert sitt område på 300 km² å
boltre seg på, mens hannen løper rundt fra den ene til den andre.




Kamchatka snøsau, Ovis nivicola nivicola
Photo: Victoria Travel Co. Ltd

Kamchatka snøsøau, Ovis nivicola nivicola
snøsau, kamtsjatkasnøsau
Vanligvis mørkere i fargen enn andre snøsauer, og den mangler det lysere framhodet. Hornene har gjennomsnitlig kraftigere baser enn dem på kontinentet, hvilket har gitt dem navnen Kamchatka-storhorn. Det er ukorrekt, fordi defremdeles regnes som en tynnhornet art, lik (eller identisk med) Dall - eller Steinsauen i Nord Amerika.
Text from: http://www.wildsheep.org


© http://www.ecosystema.ru/

Jaktturer arrangeres fra Norge og koster fra NKr. 50.000 og oppover for en ukes tur.
Første nedlagte snøsau NKr. 32.000 uansett størrelse, og den neste NKr. 40.000.
(En bjørn kan du nedlegge for NKr. 25.000)
Godt at det er dyrt, for hvor skulle man ellers kunne dra for å SE disse prektige dyrene?


  
filin.km.ru/mammels/cunitsa1.htm and
from Laura Leighty's Sable page

Sobel, Martes zibellina

Hannen hos sobelen er lengre, og de veier mere enn hunnen. Hannen kommer opp i 1,8kg, mens hunnen
stopper rundt 1,5kg. Ikke mye sammenlignet med jerven ovenfor...Vinterpelsen er lengere og mere lukseriøs
enn sommerpelsen. Fargen varier fra lys til mørk brun. Enkelte har også lysere partier på hodet.

Når det er få hunner i området, anstrenger hannen seg litt ekstra når den skal gjøre kurtise. Den hopper,
og spretter lik en katt. Er det flere hanner i et område, går det så fillene (pelsen) fyker. Efter 250-300 dager
i morens livmor, kommer det 1-7 små sobeler ut. De blir avvent etter 7 uker og i 2-3 års alderen fortsetter
de så slekten. Hannen beskytter i den tiden territoriet, og er også sett på vei hjem med mat til hunnen
og hennes unger.

En komplett pelskåpe selgis i øyeblikket for NKr. 225.000,-, så hvorfor ikke dra på jakt?
Allikevel, hvis du ikke vet hvorfor du IKKE burde dra, så kan ikke jeg hjelpe deg.

From Laura Leighty's Sable page


  
Photo: © http://www.naturschule.com

Euro-asiatisk Oter, (Lutra lutra)
Den euro-asiatiske oteren, (Lutra lutra), har den største utbredelse av alle arter.
Dens område dekker deler av tre kontinenter: : Europe, Asia og Afrika.

Oteren tilbringer det meste av levetiden sin i vannet.. De trives i elver, strømmer, dammer og langs steinete
kyster. Den bruker mange slags hi (se nedenunder), som huler i fjell og under trerøtter, men først og
fremst huler, der hunnen føder ungene og oppfostrer dem. Disse huler har ofte kammer over vannstand,
og utgang under vannoverflaten, som hos beveren. Den har også luftehuller (skorsteiner) som kommer
opp til overflaten i et tett tornet buskat eller liknende skjul.


© http://www.ecosystema.ru/

Dietten til den euro-asiatiske oteren er variert. Den spiser fisk, bl.a. ål, insekter, vadefugler og frosk samt små pattedyr og skalldyr. Oteren er helst et nattdyr.

Text above from Wendy Anderson's Lutra lutra page

 0. Hovedmeny
 1. Innledning
 2. Hvor på kloden er Kamchatka?
 4. Fugler
 5. Flora - Blomstene
 6. Livet i havet
 7. Geysirenes dal
 8. Vulkanene på Kamchatka
 9. Skogene på Kamchatka
10. De innfødte på Kamchatka

Nå kan du også følge med videre nordover til Chukotka-halvøya
og møte mange flere dyr. Klikk her (kommer i februar 2008)

Tilbake til menyen - Fortsettes her:

Text and pictures on this page, if nothing else mentioned:
 Courtesy: http://www.kamchatka.org.ru,  and from the book "The Russian Far East" 





Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 300
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




This page has been made with Macromedia Dreamweaver