Vi vil presentere flere
fugler fra den from RØDE
LISTE i løpet av
de neste måneder
for å hjelpe deg til å forstå hva som foregår
i denne miserable verden.
Se også
http://www.rarebirdsyearbook.com
(engelsk)
|
Skjesnipe,
Eurynorhynchus
pygmeus/Calidris
pygmeus
Foto:
PIPAT SUTHIWISADESAK
Skjesnipe,
Eurynorhynchus pygmeus/Calidris
pygmeus
©
Photo: C. Zöckler, Chukotka, 2000 and © Photo: Chris Schenk
2000
Skjesnipe, Eurynorhynchus
pygmaeus
Bestanden
er i dag beregnet til <3.000 fugler, hvorav kun <1.000 par,
fra
den østlige tuppen av det Asiatiske kontinent ned til Kamchatka.
Ifølge www.wetlands.org
Skjesnipen, Eurynorhynchus pygmeus er unik blant vaderne og,
med sin sjeldne tilstedeværelse og lokale hekkeområder
i det Nordøstlige Russland,
en meget karismatisk art.
Den er den eneste av verdens truede sniper som hekker i arktiske områder.
Nyere forskning utført i 2000 ved utvalgte hekkesteder indikerer
en dramatisk nedgang.
Den nåværende globale bestanden antas å ligge mellom
4.000 og 6.000 fugler.
Det er imidlertid ting som tyder på at den nåværende
bestand ikke
overstiger 1.000 hekkende par. (år 2000)
Under trekket er fuglene funnet i Russland langs stillehavskysten
og øyene der.
Den er også vanligvis observert i Japan, Nord- og Syd Korea,
Kina og Hong Kong,
Taiwan, India, Bangladesh, muligens i Maldivene, Sri Lanka, Myanmar,
Thailand,
Vietnam, Philippinene, Malaysia (en gang) og Singapore
(Collar
et al. 2000).
Den er imidlertid en sjelden fugl langs ruten og på vinteroppholdsstedene.
Den største flokk som er sett var på 257 fugler i Ganges-deltaet,
Bangladesh
(Howes
& Parish 1989).
OPPDATERING 1: Pavel Tomkovich sendte oss tilleggsinformasjon i august
2002:
"Situasjonen for denne arten er virkelig alarmerende.
Vi ble klar over for to år siden at situasjonen ikke var god,
og denne sommer foretok vi en ny undersøkelse til Belyaka Spit,
på det nordlige Chukotsky halvøya.
Resultatet bekreftet våre verste forventninger: bestanden var
redusert med
2,5 ganger i de siste 15 år siden forrige undersøkelse,
og fugle hadde
også avtatt eller helt forsvunnet fra andre undersøkte
steder.
Grunnen til denne situasjonen er ikke klarlagt: imidlertid så
er et nedgang over hele
hekkeområdet et tegn på at årsaken er den samme
for hele bestanden, og ligger muligens
utenfor hekkeområdet, selv om lav produktivitet også kan
være en mulig faktor.
Saemankeum er en av nøkkelstedene på trekket for
denne arten,
og rehabiliteringen av dette området kan være meget bestemmende
for den resterende bestand av skjesnipen. "
From
"Spoon-billed
Sandpiper: Probable Population Crash"
By: Pavel Tomkovich, Christoph Zockler et al
OPPDATERING
2:
Tabell 1: Bestandsendring
Periode
|
Anslått
(i par)
|
Kommentar
|
Kilde
|
1970s
|
2,000
2,800
|
Basert på kalkulerte anslag
fra et begrenset antall undersøkelser
|
Flint
& Kondratyev 1977
|
2000
|
<1,000
|
Basert
på nylige ekspedisjoner
til hekkeområder med tildligere
kjente opptellinger
|
Tomkovich et al. 2002
|
2002
|
560-900
|
Nåværende
antall hvis nedgangen
er 3-5 ganger siden midten av 1975
|
Syroechkovskiy
unpubl.data.
|
2003
|
402-572
|
Basert
på undersøkelser foretatt fram til 2003 med 30%
feilmargin
|
Syroechkovskiy, 2004
|
2005
|
350
- 380
|
Nåværende
optimistiske anslag
basert på 70 % dekning av områdene
|
(Syroechkovskiy
& Zöckler
in prep) Zöckler
|
Hovedårsaken til nedgangen har vært antatt å henge
sammen
med forholdene langs trekk-ruten.
(Syroechkovskiy,
2004; Zöckler et al. 2006, Syroechkovskiy. & Zöckler
in prep).
Ifølge
den sisste verdensomfattende vadefugl opptellig er 40%
av vadefuglbestanden
for nedadgående, men prosentdelen er antakelig høyere,
på 59% for
vannfuglbestanden i den Asiatiske region.
(Wetlands International 2006),
For den Asiatiske Stillehavsregionen ble Sibirtrane-handlingsplanen
[ the Siberian Crane AP (Action Plan)] utviklet i 1993. (UNEP/CMS
1999).
I 1995, ble en liknende plan utarbeidet for svarthodesnipen av BirdLife
partnere
i Asia (Severinghaus
et al. 1995).
Begge har fungert glimrende, og vil tjene som en modell også
for Skjesnipen.
Krekling
vegetasjon
©
www.vulkaner.no
Skjesnipen er en fast hekkefugl i de Nord-østlige Russland.
Den hekker kun på kyst-tundraen langs en usammenhengende linje
på 4.500km.
Arten er aldri funnet hekkende lengere enn 5 (unntaksvis 7 km) fra
kystlinjen, og hekker
kun i begrenset landskap, hovedsakelig der laguner og krekling-vegetasjonen
møtes.
(Tomkovich
1995; Tomkovich et al., 2002, Zöckler 2003, Syroechkovskiy
2004).
Dens helt spesielle nebb brukes på forskjellige måter
til å fange mat oftest under vann
og på mudderflater, men den tar også større insekter
i tundraens vegetasjon.
Polarrev
" I nord er hekkeresultatet mye lavere på grunn av jakten
til rever og andre rovdyr,
og andre ukjente årsaker.
Sydligere hekkeområder viser til bedre resultater i fleste
år.
Fuglen hekker i Chukotka og helt
nord på Kamchatka-halvøya
i NØ Russland,
hvor til den kommer først i juni måned..
De første ungene kommer sist i juni, og de er flygeferdige
sist i juli og i august.
De fleste fuglene har forlatt hekkeområdene i august, og fløyet
over Okhotskhavet.
Tidlig i august, men med en topp sent i september,
observeres trekkfugl i Japan og Korea.
Sist i oktober kommer de første til vinteroppholdsstedene
i Thailand-gulfen, og sist i november til steder i Bangladesh. Der
blir de fram til april.
De fleste fugler har så passert den kinesiske kysten i løpet
av mars-mai, de første når
Korea i april med en topp midt i mai, og så kommer de til
Kamchatka sist i mai,
før de igjen er tilbake på hekkeplassene.
Bangladesh: Tidligere betraktet som det viktigste vinter-oppholdsstedet
med flokker på
godt over 200 fugler sist på 1980-tallet, og fremdeles et
av de viktigste overvintrings-
stedene med regelmessige observasjoner av opp til 25 fugler i året.
-
Myanmar: Meget nylige data gir indikasjoner på at dette landet
er et viktig potensielt overvintringssted. Nyere data trenger bekreftelse.
1) Ødeleggelse av tilholdssteder
Betydelig degradering av hekkeområdene ble observert i 5 av
30 besøkte hekkelokaliteter. På vestkysten av Provideniya-bukten
er omlag 80% av området endret som følge av
militær aktivitet, noe som har ført til totalt fravær
av skjesnipen i dette området.
Bygging av hus i tidligere skjesnipe-hekkelokaliteter er rapportert
fra Lakhtina-lagunen,
og veikonstruksjoner har endret hekkeområdet nær byen
Egvekinot.
Alvorlige ødeleggelser på mange kvadratkilometer av
de beste kreklingområdene
som skjesnipen er avhengig av, er blitt observert på tuppen
av Uel'kal' i Nord og
ved Meinypilgyno, Syd-Chukotka.
Kreklingbær
©
www.vulkaner.no
Store veiarbeider med kjempestore maskiner har påvirket området
syd for
Anadyr lufthavn og i nord ved Nikolaya.
Til tross for lav befolkningstetthet i hekkeområdene, vil
endringene påført av mennesker
ha berørt noen av de beste hekkeområdene idag til skjesnipen.
2)
Naturlige fiender
Naturlig fangst av rovdyr for skjesnipens vedkommende, er lavere
enn for mange andre arktiske vadefugler. I den sydlige delen av
området er det bare rødreven, Vulpes vulpes,
samt måker og joer.
Rødrev, Vulpes
vulpes
©
www.vulkaner.no
I den nordlige delen av Chukotka-halvøya er Fjellreven, Alopex
alopex, ansvarlig
for betraktelig høyere tap av reder og unger. Mellom 1950
og midten av 1990 var fjellrev-bestanden under kraftig press fra
lokalbefolkningen, som jaktet på reven langs havkysten, hvor
den største delen (80%) av denne jakten tradisjonelt foregikk.
Siden midten av 1990-tallet har antall rever tatt seg opp igjen.
Den årlige fangsten av rev lå på 2.200-8.100 dyr
fra 1933 og fram til 1988. Etter 'perestroikaen' falt prisen for
pels kraftig og det årlige antall av fangede rever falt til
mellom 100 og 300 dyr årlig. (K.B.Klokov
in lit).
Selv om ingen nøyaktige tall er tilgjengelig, er det mest
sansynlig av revebestanden
har økt betraktelig. Nøyaktige studier er nødvendige
for å bekrefte trenden,
og likeledes påvirkningen.
Uansett så er nedgangen av skjesnipen i andre områder
UTEN fjellrev, noe som må få forskere til å se
etter årsaker bortenfor fjellreven og andre lokale fiender.
Forsking og overvåking, spesielt innfanging av voksne hekkende
fugler på redet,
kan føre til betraktelige forstyrrelser, til tross for at
det er vesentlig for forsking med
hensyn på bevaring av arten.
Skjesnipen
har reder bare langs kysten i Kamchatka. Den er den sjeldneste fuglen
i de arktiske områder.
Bestanden har falt fra 2000 til 200 på seks år, grunnet
tap av hvilesteder under trekket via Korea.
Photo: From the homepages of Vladimir
Dinets
Skjesnipen
tar føde fra utallige innsjøer i tundraen. De bruker
øyensynlig deres brede nebb til å
hente bitte små innsekter fra mudderet i sjøene.
Photo:
From the homepages of Vladimir Dinets
Skjesnipen reagerer på tilstedeværelsen av observatører.
Derfor er det bare erfarne, vel instruerte og trenede forskere som
burde få tillatelse
til å fange og ringmerke disse fuglene.
.
I mange andre tilfeller har vi fått rapporter fra fugle-utstoppere
og muntlige rapporter fra lokalbefolkningen som har ledet høyt
betalende samlere av skjesniper til hekkeplasser.
De fleste av disse tilfeller er blitt bekreftet av forskjellige
kilder, og det er ikke tvil om at det pågår aktivitet
når det gjelder å samle utstoppede fugler og egg.
Det er mindt tre steder hvor man ikke har funnet hekkende skjesniper
i flere år på rad,
etter at ekspedisjoner med samlere har vært der.
Kivak Lagoon og Plover Spit nær Provideniya ble besøkt
av private amerikanske samlere, som kom via Nome tidlig i 1996-98,
samt ved Gek Spit nær Anadyr Estuary, som ble
besøkt av en sveitsisk-fransk 'utstopper' ekspedisjon i midten
av 1990 årene.
I årene 2005-06 har adskillige private samlere fra Vest-Europa
tilbudt å betale adskillige tusen amerikanske dollar for én
død skjesnipe. Annonsering foregikk blandt et netverk av
biologer og jakt-turisme agenter i Moskva, Saint-Petersburg og Anadyr.
I et tilfelle vedgikk en slik lovbryter sine handlinger, og nevnte
at verdien av et kull egg
var nok til å dekke hans reiseomkostninger samt en god ekstrainntekt
attpåtil.
Klimaendringer:
Når det gjelder kysten av Bering- og Chukchi-havets kyster
er det bevis for:
1)Mionking av isdekket i juni-juli, som øker muligheten for
flom under hekketiden
og erosjon fra havsbølger av de beste hekkelokalitetene.
2) Økning av den årlige- og av sommertemperaturene,
med endring i vegetasjonen av krekling-tundra til rikere, høyere
buskvegetasjon, noe som er dårlig egnet til lokaliteter.
3) Nedgang i nedbæren både vinter og vår, med
uttørking av tundraområdene,
som allerede er blitt observert flere steder. Lokale myndigheter
i Anadyr rapporterer
en økning av tundrabranner rundt Anadyr i løpet av
de siste 20 år.
En nylig undersøkelse foretatt av universitetet i Fairbanks
i det nærliggende Alaska,
konkluderte med at arktiske innsjøer tørker opp med
tap av overflatens størrelse
på 11% siden 1973.(Hinzman et al.
2005).
Skjesnipens
stoppesteder og vinteroppholdssteder før og nå.
© Copyright
Waterbirds around the world
A global overview of the conservation,
management and research of the world's waterbird flyways
www.jncc.gov.uk
www.jncc.gov.uk/worldwaterbirds
Text
from:
International Single species Action Plan
for the Conservation of the Spoon-billed Sandpiper, Eurynorhynchus
pygmeus
Consultation
Draft
©
Copyright
http://www.chinabirdnet.org
www.birdlife-asia.org
LATEST
October 12th, 2007
Only 200-300 pairs are believed to be left of this charismatic
wader and recent
research in the Chukotka
region in north-eastern Siberia indicates a 70% decline
at some nesting sites over the last couple of years. Loss
of breeding grounds
and habitat destruction on migration stop-over and wintering
sites, especially
in South Korea and Bangladesh are believed to be the major
causes.
BirdLife International press release 12th October
2007
http://www.rarebirdsyearbook.com/
|
HELT SISTE NYTT
SJELDEN SKJESNIPE FUNNET I Myanmar
Februar 14, 2008 8:43 a.m. EST
Nidhi Sharma - AHN News Writer
Bangkok, Thailand (AHN) - En naturvernere har funnet 84 skjesniper
på
en kyststrekning i Myanmar(Burma). Denne oppdagelsen tidlig
i februar
kommer kun måneder etter at russiske forskere rapporterte
at antallet av
disse små fuglene har avtatt hurtig.
Ifølge Englands naturvernergruppe 'BirdLife International',
er antallet av denne fuglen
med sitt karakteristiske skjeformede nebb, falt med 70 prosent
i de siste få år
på deres hekkelokaliteter i Sibir. I tillegg har
det ikke vært sett noen fugler på deres
tradisjonelle vinter-oppholdssteder i Bangladesh.
Denne nye oppdagelsen i Myanmar øker håpet
om at nye hekkeområder for denne arten kan eksistere
andre steder. Det skal i dag kun finnes 200 til 300 par
i vill tilstand i hele verden.
http://www.allheadlinenews.com
|
Back to the Kamchatka-menu
- Back to the Birds of Kamchatka
|