Vår vidunderlige verden


REISEBREV FRA MENORCA III   


Torsdag: igjen en dag i syklingens tegn.


men først litt mere om onsdagen.
Vi hadde avtale med en bekjent kl 10.00. Han ventet forgjeves utenfor et annet hotel til kl. 10.30, men så fant han oss.
Han tok oss med på en liten kjøretur utover fjorden til Es Castell (Festning), en by som engelskmennene grunnla den gang de holdt til her
på 1700 tallet. De bygde også en festning der, og grunnla byen som fikk navnet Georgetown.
Mange av husene står den dag i dag i engelsk byggestil. Festningen ble jevnet med jorden først på 1800 tallet da Spania overtok øya.
De ville ikke ha noen spor etter engelskmennene. Så oppdaget visstnok dronning Isabella at det slett ikke var så dumt med en festning
for å forsvare innløpet til en av Middelhavets beste og mest berømte havner. Denne gang ble den bygget opp igjen på en øy midt i fjorden.
Hyggelig liten by med koselig havnebasseng.

Deretter en kopp kaffe på hotellet vårt. Resten av dagen gikk med til å male og lage engelske birds- og flora sider på web,


TORSDAG 10 MARS:

Som sagt i dag skulle vi på sykkeltur. Og vi sykler lenger og lenger på kortere og kortere tid....



I dag gikk turen avgårde kl 10.00 til Es Grau, hvor vi ankom kl. 11.00 til en hyggelig liten "ferieby".




Efter å ha unnagjort den på sykkel, parkerte vi på P nedenfor og gikk tur langs hele badestranden.



og stranden så slik ut:



helt ytterst til høyre kan man så vidt skimte stien videre oppover i høyden.... (kommer tilbake til den)*



Her fant vi en masse "fibekuler" som vi lurte på hvor kom fra.
Det gjør vi fortsatt. Men de lå i mengder bortover stranden:









gjett hva vi fikk se der!!!




Plutselig var vi ikke på gåtur lengere.
Vi ble faktisk her i bortimot 3 timer (eller mer?) Gjett hvorfor?

På vei tilbake til stranden stekte solen, og det førte til :



at blomstene her ble så fulle av nektar/honning at det dryppet av dem.
Er vi riktig orientert, så blomstrer denne i mars-april, setter frukt i mai, og mister bladene i juni.
Det for å kunne tåle tørken i sommermånedene. Til høsten kommer bladene fram igjen og står vinteren over.




Nå fortsatte ferden fra den røde ringen øverst og ut til venstre, gjennom skogen, ned til østre del av nasjonalparken Albufera
som vi jo besøkte tirsdag. Man kan så vidt skimte den store innsjøen vi så da ute til venstre i bildet.



Til å begynne med var det små busker og høyt gress - og masse blomster,



her et forsøk på nærbilde av det tror er Erica - se reisebrev 2 eller flora -
men etterhvert kom vi inn i "skikkelig" skog:



store høye "furu"trær som var blitt bøyd av den stadige vinden fra havet.




Her inne støtte vi på en av de mange steinmurene (70.000 km).
I denne var det innmontert en brønn, hvorfra de kunne trekke opp vann og helle i kamrene til venstre,
slik at dyr de hadde med seg kunne drikke.

   
så kom vi til våtmarksområdet igjen:
Her var det, bortsett fra noen hundre sothøner, hegrene som dominerte.
Det var bl.a. et par store gråhegrer her, et par egretthegre, like store,og så noen av de små.
men vet ikke om det var Kuhegre eller silkehegre.
Noen skarve skarv fantes det også her.
I tillegg så vi en rovfugl i luften, men den var umulig å identifisere.

Sykkelturen hjem tok bare 3 kvarter idag, og var på ca 11-12 km. I tillegg gikk vi vel også noen kilometer???
En praktfull dag som vi sent vil glemme.

I morgen har de meldt lett overskyet om morgenen, men ellers en like fin dag. Så vi får se hva vi finner på da.

slutt på torsdag.

Fredag.

Først litt om hotellet igjen:



Vi fikk jo et nytt rom. Solen står opp til høyre, og går ned til venstre. Kan de bli bedre?



ikke kan man klage på svømmebassenget heller, men hittil (med ett unntak) har vi badet i havet.



Siste forberedelser før dagens sykkeltur.


Vi kom litt sent i gang (noen sier det er fordi vi er blitt "gamle" (?).
Halv tolv dro vi av gårde på syklene. I dag hadde vi lyst til å sykle en gammel berømt vei, Cami d'en Kane,
som ble bygget av engelskmennene først på 1800 tallet da de ville ha en vei fra Mahon til Ciutadella på vestkysten.
Veien brukes den dag i dag, og er asfaltert. Den er anbefalt til turister for sin skjønnhet, og man kan sykle, ri eller gå -
alt eftersom hva man har lyst til. En gå tur tar ca 4 timer.




Åpens bondelandskap med jorder og bitte lite granne kveg
og noen sauer. Masse blomster på jordene og langs veikanten.
Snart dukker noen av de 70.000 km lange steinmurene opp.
Syklister får kun lov å sykle i 30 km......
Steinmurer på begge sider -
og  l a a a a n g t  fram
og enda lenger fram.
Været var overskyet, derfor valgte vi denne veien idag.
Rastepause med "rundstykke"
Hyggelig selskap med gjessene.
Like før veien sluttet, var det slutt på det høye platået
vi hadde kjørt det meste av tiden.
Her gikk veien i krappe svinger nedover til
der den sluttet, en eller to km lenger nede.
Vi hadde ikke ork til å tenke på en oppover tur der,
så vi vendte om.
Midt foran øyas høyeste punkt, 357 m.o.h.

Vi var hjemme efter 4 timer.
Hjemturen foregikk i kraftig motvind. Slitne. I kveld eng.gruppe sammen med den spanske.


Video fra Youtube som viser litt av veien.

Reisebrev nr 4 kommer her

Tilbake til begynnelsen - klikk her



Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 300
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




This page has been made with Macromedia Dreamweaver