Vår vidunderlige verden


REISEBREV FRA MENORCA V   





Mandag. Det regner. Vi tar det med ro. Det er lovet oppklarning.
kl 12.00 vil vi ikke venter lenger. Vi spiser en tidlig lunsj, og finner sykkelveien sydover.






Som det sees av kartet, går den i landdistrikt, rød stripe.
Vi behøver ikke å bekymre oss for biler her, og det er deilig.
Målet er sydkysten, helst litt til venstre på det lille kartet.



Det er faktisk landlig her......




Vi har vel snart kjørt forbi de fleste av de 70.000 km med steinmurer de har her. Det føles slik.
Mamma er ikke udelt begeistret, for det er så vanskelig å se over muren noen ganger....




Innimellom går det bedre, men det er plutselig ikke tofelts kjørebane lenger.




Langs det meste av veien vokser det oliventrær i kanten. Det er hyggelig.



Her utsikten over muren mye bedre.

Og så er det en fordel til med oliventrærne:


  

de er så fine å stå under når regnbygene kommer ramlende ned.
Nå synes vi også at veien begynner å likne med på et sauetråkk enn på en sykkelsti!




Det regner.

   

Små hyggelige skilt viser om vi er på rett vei. Her går ferden videre mot Trebaluger. (se kart ovenfor)
Orkideene fornekter seg heller ikke på denne veien.




Ved pilen tok vi feil av veien. Vi skulle ha vært videre nedover Cami de S'Olivera
men havnet istedet på Cami des Pou Nou. Og det ble Nou nou no.
Det oppdaget vi først da vi plutselig var i St.Louis.



I utkanten mot syd fant vi denne lille parken, og der spiste vi lunsj igjen. 1 banan hver, og en STOR appelsin på deling.



Det vokste noen morsomme furutrær her, med  l a n g e  myke barnåler.
Nå var klokken blitt godt over 3, og da regnet ikke ville gi seg, syntes vi det kunne være godt å komme hjem og få en kopp kaffe.




Hjemover på hovedveien, hvor bilene hadde fire felt, og syklister 2, mens fotgjengerne kun hadde ett.....

Av en eller annen grunn brøt solen igjennom da vi kom hjem, så vi var heldig å få kaffen på verandaen.
Og så kom regnet igjen.

slutt på mandagens reisebrev (tror jeg) Kl. er 18.00


Tirsdag kl. 13.30

Vi har litt problemer med å komme oss på tur.

det TORDNER

og det LYNER

og det HAGLER

og det REGNER

og det REGNER

og det REGNER

så vi venter litt og ser det an......
og går en liten tur i byen om ettermddagen imellom regnbygene
og sitter hjemme og maler litt:

   


Onsdag:

Værmeldingen på data sier overskyet ustadig vær
Avisen her sier regn.
Kl. 16.00 var det helt overskyet, mørkt og truende


M E N. . . . . .



vi våknet til strålende sol og blå himmel
og snart etter var vi på veien.



I dag dro vi skikkelig på langtur igjen. Målet var sydkysten, i første omgang Cala Biniparratx (med x)
og deretter kystveien til Punta Prima ute til høyre, og så hjem igjen.
Like før vi kom fram til Cala Biniparratx, kjørte vi en snartur ut til munningen av "calaen".
Der så det slik ut i innløpet:




Joda, det blåste i dag, veldig mye, men det blåste vi også i.....


Innover så det slik ut:




Legg merke til den blå himmelen! - og det lava-aktige landskapet.




Så opp, og rundt en sving. Der satte vi fra oss syklene og gikk nedover - mot hva?
Legg merke til "hullene oppe i fjellveggen midt på. Mere siden.




Praktfullt???

slik så det ut fra luften:


Photo © from the book "Menorca - A tour of the Island", Triange Postals



Her fant vi en plass i solen.
Mens vi lå her, fikk vi se på motsatt side en masse huler i fjellveggen:


  

     

De lå i flere etasjer oppover i fjellveggen, og noen av dem høyt oppe kunne man klatre til,
men vi tror nok at taustiger var det vanlige den gang de var i bruk.
En hadde til og med trapp opp til inngangen.



På veien opp til hovedveien og syklene, kom vi forbi et villt oliventre (?) som sto i blomst.
Blir det så mange olivenfrukter, så bærer det godt!




Så bar det videre langs kysten. Legg merke til at himmlen er blå!




Gjennom "små" ferielandsbyer, med de nydeligste og vakreste villaer og hager (med svømmebassenger)
mens noe tårner seg opp i vest.



Siden kysten består av lavastein, er det langt mellom sandstrendene akkurat på denne strekningen.
Lengere vestover på øya har de f.eks. en på hele 3 kilometer!
Men der ligger også de store hotellene.



Vi er fortsatt på vei langs kysten Langt der framme ligger Punta Prima med et stort fyr. Det er neste mål.



Vi fortsetter turen. Kysten er like ugjestmild her, men en herlig natur, med mange slags blomster langs veien.
På uttur i dag så vi faktisk også valmuer langs veikanten!




Vi nærmer oss fyret etter å ha passert en masse rare navn:
Cap d'en Font, Binibeca Vell, Torret de Baix, Biniancolla og San Ganxo.




Helt tilfeldig fikk vi øye på den berømte Menorca-orkideen igjen, som vi så sist i Albufera Nasjonal Park.



Framme ved Punta Prima står denne flotte stokkrosebusken.



Et lite stykke ut for å finne en rasteplass.
-
og for å beskue fyret, som slett ikke lå på hjørnet av øya, slik vi trodde.
Fortsat blå himmel forut!



Fyret lå ute på en øy som het "Illa de l'Aire". og det var ille vanskelig å komme ut dit.......



Hittil har vi hatt blå himmel forut, men når vi endelig vender nesen hjemover, så er himmelen ikke like klar lengere....





Det er mange slags blomster langs veien. Her blomstrer vakre små roser på en ?-busk. (Rosenrot?)



L a n g t   der framme ligge Mahon.....
Vi var tilbake på hotellet rundt kl. 16.00, og som sagt før, nå var himmelen helt overskyet og truende.
Men det var en herlig tur.


Torsdag
Vi har overskyet vær her til morgen, og vi har gitt opp å forholde oss til værmeldingene.

halv tolv drar vi av gårde på en siste tur til Es Grau - se tidligere
Vi begynte med en rundtur på den østlige siden av Albufera nasjonalparken,
og fikk med noen flere hegrer......






Det første vi så i dag var en stor flott gråhegre.





Dernest skarven. Vi begynner å bli vant til det lyse brystet på dem nå.



Morsomt når de også får besøk av en av de små hvite hegrene.


Det ble mange fugler, men desverre få dyr.
Vi så hverken slanger (heldigvis), skilpadder (de er meget sjeldne nå), eller noen andre,
bortsett fra en en gang vi trodde kunne være en mår (?)
og endelig siste dagen dukket denne lille fyren opp:



Så gikk vi videre over til stranden, opp litt i fjellet og ned stien til den herlige badeplassen vår:



Her skinte solen hele tiden.

Så en tur innom selve Es Grau hvor vi tok en kopp kaffe på en liten kafeteria-

Der inne vokste det noen praktfulle stokkrosebusker (?)



De hadde noen tykke stammer, og liknet slett ikke på dem vi hadde hjemme i hagen vår....







Vakre var de.

Tilbake langs den store stranden til hegrene i Albufera, og så hjem.
Spiste deilig middag på en restaurant nede på havna.


Pierro Restaurante Pizzeria, Anden de Levante 218, Puerto de Mahón
http://www.restaurantepierro.com/


Vi fikk også et bilde av en av de tre-fire trappene
som gikk opp fra havna, og opp til byen, oppe på platået.



Her fikk vi bare med halvparten. Videre oppover delte den seg til høyre og venstre, og fortsatte oppover på sidene.

Øverst oppe i trappen, som går gjennom et lite parkområde, vokste denne kjempen:



Syklene er levert tilbake.
I morgen skal vi pakke, og reise hjem.
Flyet går fra Mahon Airport kl. 21.00



Utenfor flyplassen Stansted Airport i London, var våren kommet for fullt.

Hjemme lå snøen enda.



men vi ble ikke der for bestandig.

Fortsettes på side 1a, klikk her

Tilbake til begynnelsen - klikk her



Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 300
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




This page has been made with Macromedia Dreamweaver