Den offisielle versjonen lyder slik:
Fjellet Torghatten med sitt karakteristiske hull tvers gjennom.
Dette hullet, som er 160 meter langt, 35 meter høyt, og 20 meter bredt, ble skapt under istiden.
Is og vann gravde møysommelig i de løse bergartene, mens de hardere bergartene i fjellets topp stod imot,
kan arkgeologene fortelle.
Gangturen opp til hullet skjer på en godt opparbeidet sti, og tar rundt 20 minutter.

Turen vår gikk omtrent slik:


Den offisielle versjonen sa at det tok ca 20 minutter å klatre opp.
De glemte å si at du måtte ta med deg et par flasker med vann på en varm dag.....



Nesten fremme... Nå spørs det så om det var verd å klatre så langt eller ei.
Joda, stien opp var godt merket, men du bør ha gode sko på beina -
og hvis du hører til den eldre garde, ta deg god tid. 20 minutter opp er ikke et krav!.



Nå som du har kommet så langt, sett deg ned litt før du går videre.
Snu deg rundt og nyt den praktfulle utsikten over der du kom fra.
Det alene skulle vel være verd anstrengelsene med å klatre opp hit. Er du ikke enig?
(ikke glem å høyreklikke på alle bildene for å få full størrelse på dataskjermen, 800x600)


Etter å ha kommet så langt, så la oss ta en titt innenfor - og GJENNOM fjellet.
Fantastisk!
De kan se tvers igjennom

Men så kommer neste spørsmål:
Kan vi også gå gjennom hullet og komme ut på den andre siden?


Vel, noen har bygd trapper her, så la oss prøve dem.

De må jo føre til et sted, og vi er ivrige etter å oppleve flere eventyr.


Før vi forlater overflaten på denne jorden, la oss ta et siste tilbakeblikk.....
(Glem ikke å klikke for større bilde!)

Og så, la oss nå se hva det er i den andre enden nå....


Noe dukker opp.....
(ikke glem å høyre-klikke!)

men det er fremdeles noen skritt å vandre gjennom dette store hullet i fjellet....



Selvfølgelig har du blitt advart - Du går turen på eget ansvar.
Det betyr at myndighetene tror at hvis du følger den oppmerkede stien,
som imidlertid slett ikke er så godt oppmerket inne i fjellet,
er det stor sansynlighet for at du kommer ut i sikkert på den andre siden.

Men det er noen mennesker som tror at man kan kaste store steiner ned i hullet -
bare for moro skyld, og for å lytte til bulderet de etterlater seg.
Men be dem om ikke å gjøre det mens du selv er der nede!!




La oss så ta enda et siste blikk bakover, før vi når slutten på hullet.
Vi har tross alt tilbakelagt en bra distanse inne i fjellet.
Det var spennende - og det var moro.

Men det skulle komme mere.....


Utenfor Torghatten, utenfor kysten, er det i tusenvis av små øyer.
Legg også merke til gården som ligger nedenfor hullet i Torghatten.
Dette synet alene var turen verd - så til nå er vi blitt rikelig belønnet for anstrengelsene.



Endelig helt ute på den andre siden hvor vi fikk øye på en pen liten plass oppe i skråningen,
- et passende sted for litt lunch og en kopp kaffe.



Derfra hadde vi god utsikt til utgangen fra hullet i Torghatten.
Nå dukket det opp et nytt spørsmål. Skulle vi nå gå samme vei tilbake, gjennom hullet igjen?
Eller ville det være mulig å gå videre nedover skråningen til gården nedenfor,
og så - ville det være mulig å følge kystlinjen rundt Torghatten
og komme tilbake til utgangspunktet, der bilen vår var parkert?


   
Det var ingen lett avgjørelse å ta....



....når våre tanker hele tiden ble dratt mot alt det vakre rundt oss.

Vi var bare nødt til å sitte og nyte utsikten enda en liten stund:



Den rasten varte i over en halv time.
Vi fikk bare ikke nok av alt sammen.

Men klokken gikk, og vi måtte bare bestemme oss for hvilken vei vi skulle returnere.


Så gjorde vi et forsøk. Vi ville prøve å gå ned, og så rundt fjellet.
Og - heldigvis var det faktisk en sti som førte nedover skråningen.




Derfra hadde vi god utsikt til inngangen til hullet i Torghatten fra sjøsiden.
Vanskelig her å forstå hvordan vi kom igjennom, men bildene vi tok
minner oss om hvordan det var. Det var faktisk sant det vi hadde opplevd
.



Og så var vi endelig nede igjen.
Herfra gikk vi mot venstre og fulgte strandlinjen -
og så snart vi kom ned til sjøen,
lot vi havet kjøle oss ned.

I lagunen på den andre siden, rundt fjellet et stykke,
nær campingplassen, fant vi massevis av disse skjellene:



og tilbake på stranden igjen,
flere av blomstene vi hadde gledet oss over på denne turen,
i og rundt Trollhatten.




< Menyen - Forrige side >