Santa Ana, El Salvadors høyeste vulkan,
2.365 moh, er en massiv stratovulkan rett vest for Coatepeque-kalderaen.
Et sammenbrudd av vulkanen i fortiden pruduserte et enormt skred
som gikk helt ut i Stillehavet, og dannet Acajutla-halvøya. Se
kart nedenfor. Gjenoppbyggingen
av vulkanen gikk raskt, og det hele består nå av en 20 km
lang sprekkdannelse med flere
'parasitt'-åpninger, hvorfra det fra tid til annen har kommet
utbrudd.
Sprekkdannelslen går helt fra et sted
nær byen Chalchuapa NNV for vulkanen og helt til San Marcelino
og Cerro Chino vulkankronene på SØ-flanken. Historiske
utbrudd har vært omtalt siden det 16.århundrede. I 1722
produserte San marcelino-åpningen en lavaflom som rakk
11 km østover.
Toppen
av Santa Ana
25.januar
2001
Økt aktivitet fra Santa Ana skal ha begynt allerede den 12.januar,
da flere nyhetskilder (hvilke?) kunne melde om økt virksomhet.
Et utbrudd den 18.januar kl. 18.00 lokal tid skal ha sendt
aske godt 1.500 m over vulkantoppen. Lokale observasjoner av vulkanologer
åpenbarte dog
at ingen lava eller magma var i krateret. Glødende skjær
om natten skal ha vært eksisterende fumaroler
med temperaturer på rundt 550 °C.
Spesialistene tror ikke at det kraftige jordskjelvet
den 13.januar med styrke 7,7 på
Richters skala skal ha
hatt noen innvirkning på vulkanen. Det har allikevel vært
meldt om økt utslipp av gass
siden den 12.januar, og man overvåker vulkanen meget nøye
i øyeblikket.
Fumaroler
med temperaturer på flere hundre grader celcius fra den
syreholdige innsjøen i krateret på Santa Ana.
Photo by Bill Rose.
Photo
by Bill Rose. Photo
by Carlos Pullinger, May 1997.
Kratersjøen på Santa Ana. Temperaturen i
sjøen var under et besøk i 1999 ~18.9°C
med 1.01 pH. Et fumaroleområde inntil sjøen hadde en maksimumtemperatur
på 523°C.
En varmekilde nær fumarolene fylte varmt vann i sjøen,
og holdt en temperatur på rundt 80° C.
Siste nytt alltid øverst.
Nedenfor er de eldste begivenheter øverst.
|
Siden utbruddet fra San Marcelino i 1722, og dannelsen av Izalco i 1770,
har utbrudd fra Santa Ana forekommet nesten samtidig med Izalco. For
tiden forekommer bare fumarole-aktivitet,
men intensiteten økte kraftig i 1993, da skyer av damp og gass
ble observert rundt 200 m
over kraterkanten. Vulkanske gasser ødela vegetasjonen rundt
krateret, og ødela også en
del områder på kaffe-plantasjene nedenfor.
|