Tristan, og dens naboøyer, ligger omlag 400 km lst for den Mid-Atlantiske rygg.
Foten av vulkanen er 3700 m under havoverflatenl, og toppen er nesten 2100 m
over overflaten. Marin erosjon har dannet høye skarpe klipper som omgir det meste
av øya idag. Høyere oppe er stigningen svakere mellom 600 og 1.000 moh.



Opp fra platået mellom 600 og 1.000 m reiser den høye sentrale kuppelen (the Peak) seg.

The Peak er hovedsakelig satt sammen av pyroklastisk materiale fra tidligere utbrudd.
Hele platået og klippene langs kysten består av tynne basaltiske flommer, adskilt av tynne
pyroklastiske lag. Det er over 30 mindre åpninger på skråningenent til hovedvulkanen, og mange av disse har sendt ut mindre lavaflommer (se kartet ovenfor - lava flows) .


Kart fra National Geographic, May, 1962 utgaven.

Utbruddet 1961 kom etter en sverm av jordskjelv og steinskred fra klippene rundt øya,
deretter fulgte lavaen på flaten like øst for bebyggelsen nordvest på øya.
Etter hvert økte intensisteten, og lavaen strømmet flere steder ned mot kysten.
Etter hvert som utbruddet minket, vokste en forlenget lavakuppel og og forseglet åpningen.
Alkt ovenfor unntatt Nat.Geo.map, fra 'Geology of Tristan da Cunha', University of Oklahoma

Tristan Island er en sovende (?) vulkan med en innsjø på toppen, som forsyner øya
med ferskvann. I oktober 1961 kom utbruddet fra en åpning like ved bebyggelsen, og førte til
fullstendig evakuering av hele befolkningen til England, hvor de levde ulykkelig i et år.

7. august 2004

Flytende steinbiter tatt opp av fiskere fra Tristan da Cunha
© SARTMA

Selv om alt synes rolig på overflaten, viser de seneste seismiske resultater fra øya at tilstanden
er anderledes. Mange kilometer under 1961-vulkanen rystes fjellet ennå. Det har i tillegg
vært annen seismisk aktivitet langs Atlanterhavsryggen, som har bidratt til dette.

South Sandwich øyene har erfart den samme seismiske aktiviteten somtidig som Tristan.
Ingen data er imidlertid mottatt som er relatert til denne begivenheten.

For øyeblikket rapporterer fiskere fra Tristan om flytende steiner rundt hele øya. (Se foto
ovenfor) Dette er en indikator på at aktviteten kan ha funnet sted under havoverflaten.
Tristan da Cunha ligger nær Atlanterhavsryggen på den Afrikanske platen og det kan godt
være pimpestein fra utbrudd langs denne ryggen.

Ifølge Tristan-øyboere ryker og vibrerer det fra tid til annen fra 1961 vulkanen, men det er
ingen som bryr seg særlig om det......
Tristan Times and SARTMA - TdC

3. august, 2004
I tillegg til rapporter publisert tidligere på Tristan Times Online, rammet en sverm av mindre
jordskjelv Tristan da Cunha nettene den 28. og 29. juli 2004. Ifølge Preparatory
Commission for CTBTO Vienna International Centre, varte hovedsvermen
i 8 timer, og ble lokalisert 30 km under 1961-vulkanen.

Etter hovedsvermen, kom det noen få individuelle jordskjelv. Deretter avtok den seismiske
aktiviteten, men det er ikke mottatt rapporter for 1.august 2004 enda.
Ifølge Tristan Times er respektive myndigheter i England underrettet, selv om man ikke
tror at det er noen fare forbundet med denne siste seismiske begivenheten.
(Før utbruddet i 1961 mente spesialistene at det heller ikke var noen fare for et utbrudd den gang.)

Siste: Et mindre steinras skal nå ha funnet sted nær 'potetåkrene' sydvest for landsbyen.

Øyboerne førte en upåaktet tilværelse inntil 1961, til den 6.august da rystelser og steinskred fant sted rundt bebyggelsen i nordvest. Rystelsene tiltok så i hyppighet etter hvert som ukene gikk. Ingen kunne forklare dem og man trodde at kraftig regn hadde ført til skredene. I begynnelsen av oktober ble tilstanden imidlertid vere, og en sprekkdannelse ble funnet i fjellskråningen. Den følgende dag ble jordksjelvene så intense at øyas administrator fant det fornuftigst å flytte innbyggerne vekk fra faresonen, og hele befolkningen ble evakuert til Nightingale øya som lå omtrent 40 km borte. Slitne etter en lang vei til sikkerhet og en kald natt tilbrakt i skur og på åpen mark, dro flyktningene av gårde i åpen båt til fiskeskipet Tristania, som skulle bringe dem til Nightingale øya, en av Tristan's ubebodde naboøyer. Fra National Geographic, May, 1962utgaven Undersøkelser av området rundt vulkanen hadde avslørt en åpningen som vokste hurtig og antydet kraftig økende vulkansk aktivitet. Et skip som var sendt til Tristan for å plukke opp noen få passasjerer ble så omdirigert til Nightingale for å fplukke opp de 290 evakuerte innbyggerne og bringe dem til Capetown i Syd-Afrika. Da de passerte Tristan på veien, så de vulkanen i fullt utbrudd. . Hovedsiden til artikkelen i National Geographic. Fra National Geographic, May, 1962 utgaven. Øyboerne ble så omdirigert til England i Capetown, og ble sendt til Calshot nær Southampton.Ved slutten på året 1961 la et skip merke til at vulkanen fremdeles var i utbrudd, og at de tradisjonelle landingsstedene hadde forsvunnet under den utstrømmende lavaen. Utbruddet døde bort i august 1962, og øyboerne stemte med et overveldende flertall for å returnere, og i november 1963 gjorde de så det. I 1965, ble en ny havn bygget for den gjenoppbygde krepseindustrien, og dette er nå øyas hovedindustri, sammen med salt av frimerker til samlere, og øya har igjen vendt tilbake til sin ubemerkede posisjon langt fra sivilisasjonen. Fra 'Tristan's History' av John

Search this site - Søk våre sider