Vesuvius Nasjonalpark ble grunnlagt den 5 juni, 1995. Den ble grunnlagt med det formål å
bevare dyr og spesielle vekster, jordbruk og skog, geologiske rariteter, palaeontologiske formasjoner, biotoper, naturskjønne og panorama scener, naturlige prosesser og økologisk balanse.

Å ivareta denne oppgaven, samt å bevare de verdier som finnes i Vesuvius Nasjonalpark stiller store krav,
fordi man må beskytte seg mot den mest berømte vulkanen i hele verden - og på samme tid en av de fem mest farlige
vulkaner i verden- I tillegg kommerden store befolknings-tettheten som i den senere tid har vokst fram i dens nærhet,
stikk i strid med lover som forbyr all utbygging i området.

Vesuvius Nasjonalpark representerer derfor et avvik fra de Europeiske nasjonalparker, en slags utfordring til å redde
den ville og fortryllende skjønnhet til Vesuv og Monte Somma (Somma-fjellet), holde dem unna den fryktelige og
skadelige påvirkningen de er utsatt for, og gidem tilbake slik at gamle og nye generasjoner kan glede seg over dem;
det er jo dem denne naturen tilhører.

Miljø og natur

Områdene rundt Vesuv og Monte Somma har forskjellige miljømessige forhold, men samtidig har de visse felles trekk, spesielt når det gjelder den utstrakte menneskelige påvirkning som karakteriserer de lavereliggende skråninger på begge fjell.
Når det gjelder andre ulikheter, så er det nødvendig å påpeke at det første området, rundt Vesuv, er tørrere og mere solrikt enn det andre, med en typsk mediterransk vegetasjon, plantet furusk og og eike-trær, som opptar mere av plassen enn pinjene, og medvirker til en forringelse av den opprinnelige mediteranske skogen.


Det andre området, Monte Somma, er fuktigere med en vegetasjon av trær mere lik den vi finner i Apenninene, med hasselnøtt-trær, eiketrær, or og lønn; og blant disse, selv om sjeldent funnet, den vakre bjerken, en meget uvanlig forekomst i Middelhavsområdet. Koloniseringen som utallige planter har foretatt på store lavaområder, og som
begynner like etter at lavaen kjølner ned, skyldes først og fremst en moseforekomst, Stereocaulon vesuvianum,
som har en korall-liknende form, den er grå og er det første tegn til liv som oppstår på den kalde lavaen, og forbereder landet på å ta i mot røttene til fremtidige planter. Den dekker den vesuvianske lavaen fullstendig, og gir den en grå farge, noe som igjen gir lavaen et sølvaktig skinn når det er fullmåne.

Listen over planter inkluderer 906 forskjellige arter. Blant disse arter kan vi observere interessante slag, som den
Neapolitanske lønn, den Neapolitanske or og Helichrysum litoreum, spesielt forekommende i store mengder på Vesuv. Vi vil også fremheve det store antall orkidèer (23) og gyvelen som finnes i flere utgaver: Genista tinctoria, Genista
aetnensis; den sistnevnte ble importert fra Etna i 1906, og finnes idag spredt over hele området rundt Vesuv.

Faunaen

Faunaen i nasjonalparken er spesielt rik og interessant
. Blant dyrene, er det 'eike-musen'(?), som er meget sjelden i resten av Italia.,
Men her finnes også dormouse, bøkemåren, reven, villkaninen og haren.
De mer enn 100 fugleartene som lever her, kan klassifiseres som fastboende, trekkfugler, overvintrende og hekkende. Interessant er det å se hvor forskjellig
redene bygges blant de mange fuglene, musvåkene, høkene, hakkespettene,
turtelduene, skogsduene, flagspettene, trostene, ravnene og tertittene.
Nylig har man også oftere hatt observasjoner av spurvehauken, en meget elegant
og spennende rovfugl. Om vinteren holder skogshønsk, rødstjert, the wryneck(?),
svarttrost og the siskin seg i parken.

LINKER TIL FUGLER OG DYR KOMMER SENERE (DESEMBER 2001)

I trekkperiodene flyr både warblers, subalpine warblers, pied flycatchers, redstarts, black eared wheater,
woodwarblers, golden orioles, nightjars, bee eaters og mange andre arter innom parken, mange av dem fra områder
sør for Sahara hvor de overvintrer. Blant reptilene må vi nevne den grønne firfislen, the inoffensive western whyp snake
og den tyrkiske gekko. Av innsekter er det først og fremst de mangefargede diurnal og nocturnal sommerfuglene
som oppholder seg her når skråningene på vulkanen blomster.

Jordbruk

Det vesuvianske jordbruk er takket være lavaen rik på mineraler, og nyter godt av det utmerkene tørre Mediteranske klima, og ansees som unikt når det gjelder variasjon og den spesielle smak på avlingene. Blant de forskjellige fruktene er aprikoser og kirsebær typiske produkter for området. Av de hundrevis forskjellige eksisterende aprikoser, er den best kjente "Pellecchiella", som blir betraktet som den absolutt mest egnede på grunn av sin søte smak og for sin fasthet i fruktkjøttet. Så har vi "Boccuccia liscia" med en bittersøt smak og "Boccuccia spinosa", som har fått sitt navn fordi skinnet ikke er særlig glatt, "Cafona" og "Carpone" med sin sukkersøte smak.

Av andre slag, alle meget smakfulle, må også nevnes "Baracca", "Vitillo", "Monaco bello",
"Prete" og "Palummella". Kirsebærene, om enn ikke så tallrike, blir dyrket hovedsakelig ved
foten av Monte Somma. Blant de mest berømte er "Ciliegia Malizia", med et rødt, fast og saftig kjøtt og en
aromatisk smak, og "Ciliegia del Monte", som blir ansett best til å spise som den er: dens farger er gul og rød,
kjøttet er lyst, saftig og duftende.

Andre typiske produkter er den berømte "Pomodorini da serbo" (små tomater). De er små, runde, med et karakteristisk spiss ende, og de har en sur-søt smak som skyldes den spesielle konsentrasjonen av sukker og mineral-salter.
De plukkes mens de fremdeles er umodne om sommeren og oppbevares i bunter på et tørt sted, langt fra sollyset.
Der modnes de samtidig med at de bevarer sitt smakfulle og sukkulente kjøtt, godt beskyttet av skinnet,
som langsomt tørker inn. Bundter av "Pomodorini" som er fremstilt slik, kalles "piennolo". De brukes på makaroni,
på pizza (selvfølgelig...) og gir en meget god smak på sauser til fisk og kjøtt.

Vulkan-komplekset som utgjør Somma-Vesuv er likeledes berømt (helt fra de gamle romeres tid) for sine glimrende
viner. Ved foten av vulkanen vokser druene "Falanghina del Vesuvius", "Coda di volpe" (lokalt kalt "Caprettone")
og "Piedirosso deli Vesuvius" hvorfra man får den berømte "Lachryma Christi", en vin med en vidunderlig tørr og
aromatisk smak.

Det finnes en stor variasjon av røde, rosa og hvite viner, og de blir hva man kaller DOC når de når 12% alkohol.
La oss heller ikke glemme "Catalanesca" druene, velkjente for deres velnærende og søte kjøtt - de gror i små antall
først og fremst på skråningene av Monte Somma. En helt spesiell vin lages av lokale bønder, spesielt kjent for
sin mørke farge og sterke etter-smak.

Blant de grønnsaker som skiller seg ut, i tillegg til fennels (en plante med gule blomster) og bønner, så har vi "Friarielli",
som er en broccoli som har en sterk og bitter smak brukt i det italienske kjøkken til å sette smak på makaroni, kjøtt
og pizza (der var den igjen...)
Når det gjelder tørkede frukter, så er valnøtter og hasselnøtter meget gode herfra.
Produksjon av honning er også utbredt.

Tilbake til vår hovedside om Vesuv.