Courtesy: http://www.coolantarctica.com

Magellanpingvinen, Spheniscus magellanicus, er en syd-amerikansk pingvin, som hekker langs kysten
av Argentina, Chile og på Falklandsøyene, og enkelte kan trekke nordover til Brasil. Det er den mest
tallrike av Spheniscus pingvinene. Dens nærmeste slektninger er Kappingvin, the Humboldtpingvin og
Galápagospingvin..

Magellanpingvinene er av mellomstørrelse, og blir mellom 61–76 cm høye og veier fra 2.7 kg til 6.5 kg.
Hannene er større enn hunnen og vekten av begge går drastisk ned mens foreldrene får fram ungene.


Courtesy: http://www.coolantarctica.com

Voksne har svarte og hvite mager. Det er to svarte bånd mellom hodet og brysten, med det lavere som
likner en omvendt hestesko. Hodet er svart, med en bred hvit kant som går fra bakenfor øyet, rundt
ørehulene og kinnet, og forenes igjen på halsen.
Kyllinger og yngre pingviner har gråblå rygg, og en mer gråblå farge på brystet. Disse pingvinene kan
leve opp til 25 år i det fri, men helt opp til 30 år i fangenskap.

Magellanpingviner finner føden i havet, og lever av cuttlefish, sardiner, blekksprut, krill, og andre krepsdyr.
Siden saltvann følger med maten, har de en kjertel som sørger for at saltet blir filtrert ut.


Courtesy: http://www.coolantarctica.com

Magellanpingvinene drar ut i store flokker for å hente mat. I hekkesesongen samles de i store
hekkekolonier på kystene av Argentina, det sydlige Chile og Falklandsøyene, hvor redene har en tetthet
på 20 pr 100 kvadratmeter (10x10m).
En av de største av disse koloniene ligger ved Punta Tombo. Redene lages i busker eller huler..

To egg blir lagt. Inkubasjonstiden er fra 39–42 dager, noe foreldrene deler i 10-15 dagers skift.
Ungene blir tatt vare på av begge foreldrene i en måned, og fødes hver 2-3 dag.
Normalt vokser bnegge ungene opp til voksen alder, men tidvis vokser bare den ene ungen opp.


Magellandpingviner i fjærbytte, San Julian.
Copyright © Vladimir Dinets

Magellanpingvinene parrer seg med samme partner år etter år. Mannen hevder sitt 'revir' fra tidligere år,
og dette binder ham til sin make. Hunnen er også istand til å gjenkjenne sin partner ved hans rop alene.


Punta Tombo
Miollioner av magellanpingvinene lever langs kysten av Chile og Argentina, men de er allikevel klassifisert
som en truet art, først og fremst på grunn av sårbare hekkekolonier som følge av oljeutslipp, som tar
livet av 20.000 voksne og 22.000 unger vert år utenfor kysten av Argentina. Minkingen i fiskebestanden
er også ansvarlig, så vel som rovdyr som sjøløver og store petreller, som tar ungene.

Magellanpingviners hekkeplasser og kolonier ved Punta Tombo © http://www.nothingbutpenguins.com Forskere er spesielt bekymret for Magellanpingvinenes hekkeområder ved Punta Tombo i Argentina. Fra sit i 1960årene til tidlig på 1980-tallet, tror vitenskapsfolk at bestanden ved kan ha nådd Punta Tombo 400,000 hekkende par. Medn i 1997 hadde det antallet gått ned til 250,000 par pingviner, og omlag 10 år senere var bestanden på 200,000 hekkende par. Mens forskere tror at overfiske og industriutvikling på kysten kan ha ansvaret for en viss del av forurensingen, spiller oljeutslipp også en viss rolle. Ettersom pingvinene får i seg olje når de pusser fjærdrakten, blir fuglenes immunsysten skadet, og de blir mer utsatt for sykdommer. I tillegg er oljen årsak til lesjoner i pinvinenes mage, og som resultat får de vanskeligheter med å fordøye føden. Om ikke dette er nok, vil oljen fuglene får på seg ute på havet, gi dem problemer med å holde seg varme i syd-atlantioske farvann. De oljetilsølte pingvinene søker tilflukt på land, men mange pingviner vil skjelvende av kulde, omkomme der. Det er fordid oljen ødelegger den isolerende virkningen av pingvinenes fjærdrakt. Følgelig dør disse oljeskadede pingviner av hypotermi. I årevis har nå pingviner blitt vasket opp på Patagonias kyster dekket av olje. Ved Punta Tombo er scenen svært uhyggeligl: ankomne pingviner på passere over døde pingviner dekket av olje. Commentary by Nikolas Kozloff, special to mongabay.com (March 15, 2010). Falklands Dispute: Argentine Sovereignty Won’t Solve the Problem. http://news.mongabay.com/2010/0315-penguins_kozloff.html

Magellan-pingvin (Spheniscus magellanicus)i en grop, San Julian, Patagonia.

Magellan-pingvin med unge, San Julian.

Magellanpingvin i en grop, San Julian.

Til forskjell fra alle andre hekkende arter i Scotia-havet, har Magellanpingvinene sine redene i groper. Koloniene finnes på strender, sandholdige kyster og noen ganger i krattet i utkanten av kyst-skogene. De teller 5-10 millioner på det Syd Amerikanske fastland, men der er også 100,000 par på Falklandsøyene, og over 600,000 i Tierra del Fuego. De drar sjelden langt fra stranden i hekketiden, men drar oppover til Brasil om vinteren. Enkelte omstreifere har vært registrert så langt borte som New Zealand og Australia.

Her hevdes revirer, San Julian.

Molting Magellanpingvin-unger i fjærskifte, San Julian.

Magellanpingviner i le, San Julian.

Noen ganger graver de ikke en grop, men nøyer seg med et skjul i skyggen av en trestubber eller tømmerstokk. De starter hekkingen i august eller september og legger to egg.

Magellanpingvin unge i et 'skjult' rede. San Julian.

Stor Magellan pingvin unge, San Julian.

Magellanpingviner holder godt fast på sitt hekkeområde, men deltar gjerne i felles måltider ute på havet. Deres hovedføde er små pelagiske fisk, noen ganger også blekksprut. Antall pingviner avtar langsomt, særlig i Argentina.

To par krangler om sitt territorium, San Julian.

Magellan pingvin-barnehage, San Julian.

All pictures on this page, except if otherwise stated: Copyright © Vladimir Dinets