Muslingen som har sine røtter ved Japan viser alle tegn til
å trives i norske farvann.
På enkelte steder finner forskerne 500 yngel pr. kvadratmeter,
og under gunstige forhold vokser noen
inntil ti centimeter det første året.
Genetiske undersøkelser viser at larvene har kommet inn flere
veier, både via havstrømmer,
fra norsk oppdrett og innførsel. Noen kan også ha kommet
med ballastvann fra skip.
Årsaken til
at de ikke har slått rot tidligere, er at vannet har vært
litt for kaldt for denne arten.
Men nå har sjøtemperaturen økt akkurat nok til
at stillehavsøstersen etablerer seg.
Den trenger ca. 18 plussgrader i vannet i fire til åtte uker
for å gyte.
Når den først slipper sitt avkom, er det i mengder.
Hvert individ blåser ut inntil 200 millioner egg,
og bestanden kommer til å mangedoble seg årlig om utviklingen
fortsetter.
På menyen er
både planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt
organisk materiale.
http://www.aftenposten.no/norge/Stillehavsosters---en-uonsket-delikatesse-584410b.html
Østersansamling i Newport.
Stillehavsøsters
er den mest brukte muslingart i verdens for oppdrett. Den kommer
opprinnelig fra Asia,
men ble introdusert til Europa på slutten av 1960-tallet,
blant annet til Frankrike og Nederland
for å erstatte den utdøende opprinnelige bestanden
av flatøsters.
Stillehavsøsters, som ble funnet første gang i Norge
2005, lever fastvokst til hardt underlag som
fjell, stein og skjell, fra normal vannstand og ned til ca. 1,5
meters dyp.
Enkelte ganger kan vi finne den ned til 3-4 meter.
Normalstørrelsen er 8-20 cm, men de kan i ekstreme tilfeller
bli opptil 40 cm store.
Arten har rask vekst. I Vadehavet (et stort gruntvannsområde
langs kysten av Nederland, Tyskland og Danmark)
er det registrert at de kan vokse 10 cm i løpet av det første
leveåret.
Under gode forhold kan de bli inntil 30 år gamle.
Stillehavsøstersen foretrekker beskyttede steder med god
vanngjennomstrømming
og etablerer seg vanligvis på blåskjellbanker i sund
og bukter. Der fester den seg på blåskjellene,
og konkurrerer om både plass og føde.
Når den vokser på blåskjell vil den etter hvert
omslutte hele skjellet og til slutt kvele det fordi de vokser
mye
fortere enn voksne blåskjell.
http://forskning.no/havforskning-sjodyr-skall-og-bunndyr-biologi-okologi/2012/05/spis-den-uonskede-ostersen
Stillehavsøsters
kan danne rev med mer enn 1000 stillehavsøster/m². Dersom
blåskjellbanker eller grunne bløtbunnsområder
i tidevannssonen blir overgrodd av stillehavsøsters,
vil det medføre tap av disse habitatene og dermed endring
av det biologiske mangfold.
Stillehavsøsters kan overleve temepraturer fra -22C til +40C.
Tåler tørke og kulde,
og tåler å ligge tørrlagt i flere timer i sollys,
og kan også fryse inn i is i perioder på flere uker
om vinteren.
Gyting finner sted i juli-august. Hvert år produseres 50-200
millioner egg, som, hvis de overlever,
blir kjønnsmodne allerede som ettåring, og de kan bli
svært gamle - opp til 30 år er dokumentert.
Eggene må befruktes i løpet av 20-15 timer.
Yngelavsetning (hvitt
belte) i slutten av september.
Er forholdene optimale, kan dette gi et ekstremt nedslag av larver.
(Se bildet ovenfor).
På denne måten kan et fåtall skjell som kanskje
har kommet til et område ved en ren tilfeldighet,
rask legge grunnlag for store populasjoner.
Stillehavsøsters ble introdusert til Europa i 1964 av hollandske
østersoppdrettere, som importerte den fra
Britisk Columbia i Canada, til Oosterschelde. Siden har flere vært
importert fra bl.a. Japan.
Efter introduksjonen har arten spredt seg til nærliggende
områder i Vadehavet.
Siden 2002 har økningen der vært stertk, somtidig som
at østersen har spredt seg nordover.
I Vadehavet danner stillehavsøsters nå massive bunndekkende
rev.
Den totale biomassen av arten i tidevannssonen i Vadehavet var i
2006 beregnet til omkring 61.000 tonn våtvekt.
I den danske delen av Vadehavet ble bestanden anslått til
3.300 tonn i 2006, men i 2007 hadde den økt
til 6.300 tonn, og i 2008 ble den beregnet til å være
11.900 tonn.
http://www.aftenposten.no/osloby/Oslofjorden-er-innvadert-av-en-velsmakende-og-uonsket-innvandrer-588106b.html
© Alexandra Markert
I mange områder har stillehavsøstersen overgrodd tidligere
blåskjellbanker og danner nå tette og kraftige rev.
Tettheten i revene er omkring 1000 østers pr kvadratmeter,
med en biomasse på 30 til 50 kg våtvekt.
Efterhvert som stillehavsøstersen danne flere rev vil det
kunne skape store problemer for fugl og andre dyr
som har disse områdene (blåskjellbanker mm) som leveområder.
Dette gjelder bl.a. ærfugl (Somateria
mollissima), tjeld (Haematopus ostralegus) og gråmåke
(Larus argentatus).
Forskning andre steder på jorden har vist et biologisk mangfold,
med økt diversitet.
http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M304/M304.pdf
til
eftertanke:
At one time, oysters were so abundant in the Chesapeake Bay that
their reefs defined the major river channels.
The reefs extended to near the water surface; to stray out of the
center channel often posed a navigational
hazard to ships sailing up the Bay. Now, after decades of damage
to reefs from harvest,
increased disease, falling salinity due to the increased runoff
that accompanies increased impervious surface,
and increased sedimentation from runoff, a significant amount of
hard bottom habitat has been lost.
The oyster population in the Bay is less than 1% of what it once
was.
Federal and state agencies, industry, academic
institutions, and nonprofit groups are working together
to restore the native oyster population to levels that will once
again provide significant ecological
and economic services.
https://chesapeakebay.noaa.gov/oysters/oyster-reefs
---ooo---
Oyster reefs are hard
substrates with high vertical relief, making them good environments
for settlement
of larval and mature benthis organisms. Several studies of oyster
bedes in different locations have
found higher densities of benthisw invertebrates, including crabs,
bivalves and worms, living on the hard
substrate of oyster beds compares to surrouning soft substrate.
In addition to changing the benthic
environment, oysters are filter feeders that conswume suspended
plankton and organic matter.
C.gigas has an especially high filtration rate, so dense C. gigas
reefs can improve water clarity,
but also reduce food availability for native filoter feeding species.
There are several beneficial impacts fo C.gigas on native species.
Shorebirds spend more time foraging
in C.gigas reefs, perhaps due to higher prey availability.Dungeness
crab recruits, Cancer magister,
also prefer C.gigas reefs to other native habitat.
However, C.Gigas also has negative impacts on native species......
https://depts.washington.edu/oldenlab/wordpress/wp-content/uploads/2013/02/Crassostrea-gigas_Harris.pdf