Det tok lang tid før jeg fant ut av dette med 'displacement' (forflyttning)- men det er ganske enkelt.
Det finnes et instrument som minner mye om et 'water' - det snekkeren bruker for å se om han
ligger vannrett på gulvet, eller om veggen står sånn nogenlunde opp-ned. Hvis en vulkan vokser
litt på den ene siden, og man legger et slikt instrument på bakken der, vil luftboblen i vannet inne i
instrumentet bevege seg mot den ene enden og synker den igjen, vil luften bevege seg den andre
veien. Altså vet vi om presset inne i vulkanen øker, eller minker.

Maggie måler...

Dog er det allikevel ikke så enkelt. For det første er det ikke hvem som helst som frivillig klatrer
opp på en buldrende vulkantopp for å måle om krateret eller kuppelen utvider seg, og for det
andre så kreves det bedre utstyr for å få tidligere sikre observasjoner.

Man begynte tidlig på Hawaii å sette ut måleinstrumenter med vann, men i løpet av dagen
fordampet vannet i solsteken. Det gikk bedre om natten, men det var for anstrengende å kjøre
rundt hele natten og lese av disse instrumentene.


fig.1

Ofte er forskjellen på bevegelsen av toppen på en vulkan meget liten. Det dreier seg om
brøkdeler av en millimeter. Geologene måler faktisk slike endringer i milliontedeler (ppm).
1 ppm tilsvarer en heving av 1 mm pr 1 kilometer! Et 'water' som var 1 km langt ville bli
tungt å dra rundt på. I dag brukes fremdeles enkelte vannmålere, men de er så avanserte at
de kan måle endringer på bare en hundredels millimeter.

Mens en vulkan sover, måler man diameteren på krateråpningen (kronen), høyden på toppen,
og avleser tiltmeteret der det er plassert, eller registrerer avlesning ved hjelp av laser. Det er på
dette tidspunkt balanse mellom trykket nedenfra, og trykket ovenfra (referansedato).Se fig.1.
Se også 'Vulkanske skjelv".

fig.2

Før et utbrudd vil følgende faktorer øke: antall jordskjelv, helningsgraden på vulkanskråningen
øverst, høyden på toppen/kuppelen, mengden av gassutslipp, strørrelsen på jordskjelvene og
distansen mellom punkter på begge sider av krateråpningen. Dybden på jordskjelvene minker
derimot, eftersom skjelvene forårsakes av endringer inne i vulkanen. Denne aktiviteten flytter
seg stadig oppover efterhvert som lavaen/magmaen stiger.. Se fig.2.

Nå nærmer vi oss poenget med 'displacement' (forflyttning). Tenk deg en stor vulkan. Kanskje er
åpningen over 100 meter bred. Kanskje er toppen idag 2.457 moh. Hvis det kommer et skjelv,
og noe av gassen slipper ut gjennom en sprekk, vil kuppelen/toppen synke bittelite gran. Kanskje
til og med noen cemtimeter, slik som med Guagua Pichincha efter de store askeutslippene først i
oktober. Det at toppen synker, betyr altså da forhåpentligvis at vulkanen lader ut. Hadde toppen
nå økt litt istedet, ja da kunne det tyde på at mere magma veltet opp inne i vulkanen. Da er det
viktig å kunne holde øye med den minste forflyttning av sidene og toppen på vulkanen.


foto: Steve Mattox, March 1992

Et nytt instrument, kallt Global Position System eller GPS, blir nå tatt i bruk i større utstrekning.
GPS bruker et system av sirklende satelliter, mottakere på vulkanene, og datamaskiner.
Satellittenes posisjon kjenner man med noen meters nøyaktighet. De sender signaler som inkluder
tidspunktet de er sendt fra satellitten. Mottakeren noterer klokkeslett den mottar signalene
Dermed kan tiden det tar fra satellitten til mottakeren måles, og samtidig avstanden mellom dem.
GPS kan måle både vertikale og horisontale endringer mellom forskjellige GPS mottakere ned
til 1 cm. Ved å besøke samme lokalitet flere ganger i året, kan vulkanologer bestemme hvor
og hvor mye en vulkan endrer i høyde og størrelse. Bildet ovenfor viser en GPS mottaker på
sydsiden av Kilauea-vulkanen. Legg merke til kontrollpunktet under mottakeren.

Undervisningseksempel og mere info om tiltmeter/klinometer og displacement/forflyttning finnes
på sidene til University of North Dakota, på engelsk, hvorfra ovenstående informasjon er hentet.