En stor sky av vulkansk gass og aske viste seg over Pinatubo den 12.juni 1991. Tre dager senere eksploderte vulkanen. Betimelige forutsigelser av vitenskapsmenn fra PHIVOLCS og USGS førte til evakuering av mennesker som bodde inntil vulkanen, og dette reddet minst 5000 liv.

Forløpet til eksplosjonen i 1991.
Den 16.juli 1990 inntraff et jordskjelv som målte 7.8 på Richters skala, ca 100 km norøst for Pinatubo, på øya Luzon i Philippinene. Dette var på størrelse med det som traff San Francisco i 1906. På Pinatubo førte dette store jordskjelvet til flere skred, noen lokale jordskjelv, og et
kortlivet økning i damputbruddet fra et tidligere aktivt område, men ellers syntes vulkanen å fortsette sin 500 år lange søvn uforstyrret av skjelvet.

I mars og april 1991 begynte magma å stige opp mot overfalten fra mere enn 32 kilometer nede i vulkanens indre. Dette førte til mindre jordskjelv og kraftige dampeksplosjoner ut gjennom tre kratere på vulkanens nordside. Tusenvis av slike små skjelv inntraff i april, mai og juni, og flere tusen tonn skadelig svovelholdig gass ble også sendt ut fra vulkanen.

Efter utbruddet den 15.juni 1991, kollapset tusenvis av tak under den store vekten av asken, i
tillegg var blitt oppblandet med regnvann. Mudderflommene, lahar, som oppsto sammen med monsunregnet, førte til større ødeleggelser enn selve utbruddet (se eksempel på bildet ovenfor). Bildet til høyre viser en landsby som ble fullstendig begravd av lahar.

Utbruddene

Fra den 7. til den 12. junit nådde den første magmaen overflaten av Pinatubo. Den hadde imidlertid tapt det meste av gassen underveis, og dannet kun en kuppel på toppen, istedet for å eksplodere. Den 12 juni, på Philippinenes uavhengighetsdag, nådde millioner av kubikmeter gassfyllt magma overfalten og eksploderte i den nyoppvåknede vulkanens første virkelig store utbrudd.

Den 15.juni nådde magma med enda høyere gassinnhold overflaten, og vulkanen eksploderte igjen i et fantastisk utbrudd, hvor mer enn 5 kubikkKILOMETER materiale ble blåst ut! Askesøylen, som nådde hele 35 kilometer (35.000 m) opp i luften, og ble blåst i alle retninger. I lavere høyder ble asken blåst i alle retninger, av de intense orkanvindene som ved et uheldig sammentreff ble ført inn over Philippinene i en tyfon på det tidspunktet. Et teppe av vulkansk aske (sandkorn [tilt] store fragmenter av vulkanske mineraler og glass), og større biter av pimpestein og lapilli, la seg over det omkringliggende landskapet. Finkornet aske falt over hele Det Indiske Hav, og satelliter fulgte askeskylen adskillige ganger rundt jorden.

Enorme mengde sviende het aske, gass og pimpesteinsfragmenter (pyroklastisk flom) dro nedover vulkansidene på Pinatubo, og fylte en gang dype daler med fersk vulkansk avleiring som var over 200 m tykk. Utbruddet spydde ut så mye magma og steinamsser fra vulkanens indre, at toppen falt sammen og formet et stor caldera på 2.5 km i diameter.

Mye mindre, men fremdeles et fantastisk syn var utbruddene først i september 1991. Fra juli til oktober 1992, ble en ny kuppel bygget opp inne i calderaen av fersk magma, som kom opp fra dypet av Pinatubo..

Fortsatte farer

Selv efter mere enn 5 år, er de farlige virkningene fra utbruddet 15 juni 1991 tilstede. Den tykke massen fra den pyroklastiske flommen innkapslet seg selv og har beholdt mye av sin varme i seg.
Noen steder holder massen fremdeles så høye temperaturer som 500°C i 1996, og denne varmen
kan holde seg i årevis. Når regnvann eller grunnvan kommer i kontakt med disse varme avleiringer, eksploderer de, og fin aske sprer seg med vinden. Flere steder har det også gått store skred som følge av at det årvisse tilbakevendende monsunregnet har blandet seg med nedfallet, og ført til nye mudderflommer (se Ruiz vulkanen i Columbia) med vulkansk materiale (lahar)

Pinatubos eksplosive utbrudd på Philippinene den 15.juni 1991, var det neststørste vulkanske utbrudd i dette århundre og lang det største til å påvirke at meget tett befolket område. Utbruddet førte blandt annet med seg høyhastighets pyroklastiske flommer, (skred av opphetet aske og gass), volumiøse mudderflommer (lahar), og skyer med vulkansk aske flere hundre kilometer utover på Philippinene. Bildet ved siden av viser Pinatubo beliggenhet i forhold til Manila, samt avmerket med brunt: pyroklastiske flommer, og med hvitt: mudderflom. Orange er andre høyereliggende fjellområder på øya Luzon.

fortsettes neste side, trykk her!