|
Santiaguito ble født under 1902-utbruddet av Santa Maria. Det
har siden vært
uopphørlig i utbrudd siden 1922, og vulkanologer plasserer Santiaguito
blant de
10 farligste vulkanene på jorden.
Santiaguito
forandrer stadig utseende, idet den består av en stadig endret
masse
av lavaflommer, aske, lavafragmenter
og pyroklastiske flommer.
I den senere tid har
disse pyroklastiske flommene nådd ned til de omkringliggende elvene,
noe som så
igjen resulterer i laharer -
mudderflommer. Byen El Palmar 10 kilometer unna, er to
ganger ødelagt av lahar fra Santiaguito.
Photograph copyrighted
and provided by Steve O'Meara of Volcano Watch International.
Den siste perioden med utbrudd (1972-1975) ble markert
med flere store lavaflommer,
akkompagnert og store
blokker og askeskyer. I løpet av disse hyppige utbruddene,
ble
to nye åpninger dannet. Siden 1977 har imidlertid bare Caliente-åpningen,
hovedåpningen på Santiaguito vært aktiv. Fra 1975
og fram til 1984 dominerte
vertikale pyroklastiske
utbrudd.
I øyeblikket er
den største trusselen lahar-mudderflommer,
som oppstår når monsunen-sesongen begynner hvert år,
og disse flommer berører områder mer enn 10 kilometer
fra vulkanen. Dette problemet forverret seg i midten av 1970-tallet,
da utbruddene
flyttet seg til østsiden av kuppelen, og hvorfra det er klar
bane ned til dalførene og
elvene nedenfor - og som har blitt bosatt på ny innenfor de siste
40 år. Kommer
neste utbruddsperiode til å komme herfra, vil risikoen øke
betrktelig. Siste maksimum
i 1929-1933 resulterte i store blokker
og laharer, med mange dødsfall.
Nytt
utbrudd fra Caliente-åpningen den 19 juli 1989.
Flommen her veltet 4 kilometer nedover Rio Nima II-dalen.
Bildet er tatt fra et punkt 10 kilometer borte.
Photo by: F.Michael Conway (MTU)
Et delvis sammenbrudd av Santiaguito i 1929 førte
til at en blanding av pyroklastisk
aske og blokker flommet nedover mere enn 10 kilometer syd for Santiaguito.
Ødeleggelsene resulterte i hundredevis av døde, og voldsomme
ødeleggelser av
landsbyer og plantasjer. Lignende flommer har oppstått siden 1920,
men ikke så kraftige
som da, og skadene har følgelig vært mindre.
Det var den 2. november 1929 at en pyroklastisk flom
veltet nedover i et nærmest
vertikalt fall, 1.800 m nedover dalførene til elvene Nimá II
og Tambor, og la over 15 kvadratkilometer øde, og drepte kanskje
så mange som 5.000 mennesker.
Aske falt i 9 timer i Retalhuleu, 27 kilometer unna. Utbruddet kom som
følge av
den 350 m høye dacittkuppelen som vokste fram fra 1922 til 1929.
El
Brujo -kuppelen, en del av Santiaguito
Photo by Bill Rose, February 1970.
|
