|
Vår
vidunderlige verden
|
Mange steder langs kysten av Chukotka, spesielt i de
østlige deler, kommer fjellene helt ned til havet,
Dryas, planteslekt i rosefamilien. Krypende dvergbusker. Bladene minner om eikeblad, de er grønne og sterkt nervet på oversiden, hvitlodne på undersiden. Blomstene sitter på lange skaft, kronen er hvit eller gul, oftest 8-bladet. Smånøttene har lang, fjærformet griffel så de spres lett med vinden. Reinrose, Dryas octopetala, har bukttaggete blad, hvite blomster, utbredt i Arktis og i fjell i Europa, Asia og N.Amerika. Dryas integrifolia i Øst-Sibir, arktisk Nord-Amerika og Rocky Mountains har hvite blomster og nesten helrandete blad. Omtrent samme utbredelse har den gulblomstrete Dryas drummondii, som ofte dyrkes i steinhager. Reinrose, Dryas octopetala, lavvokst dvergbusk i rosefamilien, 3–10 cm høy, med tykke, læraktige blad som minner om små eikeblad og hvite blomster med åtte kronblad. Nøttefrukt med lang, håret og vedvarende griffel, spres med vinden. På kalkbunn i fjellet. Kulturformer av denne og også noen gulblomstrede hybrider dyrkes som fjellhagestauder.
Vaskulære planter - Planter som har ledningsvev. Karplanter. Tracheofytter. Disse plantene har også generasjonsveksling. Sporofytten utvikles til et dominerende fysiologisk uavhengig (untatt parsitterende planter) individ som utfører fotosyntese. Vaskulære planter kan deles i to hovedgrupper: 1) De som ikke lager frø (Pteridophyta-karsporeplantene) med divisjonene Psilophyta-urbregner, Lycophyta- kråkefotplanter, Sphenophyta-sneller og Pterophyta-bregner. 2) De som lager frø (Spermatophyta-frøplanter)
som omfatter gymnospermene (de nakenfrøete, Gymnospermae) med
divisjonene Coniferophyta-bartrær, Cycadophyta-konglepalmer,
Ginkgophyta-tempeltrær og Gnetophyta-gnetofytter og angiospermene
(de dekkfrøete, Angiospermae) med divisjonen Anthophyta-blomsterplantene.
Svalestjerter, Papilionidae, insektfamilie i ordenen sommerfugler. Ca. 600 arter er kjent i verden, hvorav 3 i Norge: svalestjert, apollosommerfugl og mnemosynesommerfugl. De fleste artene er store og praktfullt farget med et mer eller mindre langt halevedheng på bakvingene. Puppene hos de fleste står «opp ned»: de er festet med en stilk i nedre del og holdes i oppreist stilling av en silketråd som forankrer dem til et strå el.l.
Hjulspinnere, Araneidae, edderkoppdyrfamilie i ordenen edderkopper, hvor de fleste fanger byttet i store, hjulformede og loddrett stilte nett. Den mest kjente norske hjulspinneren er korsedderkoppen. De store tropiske hjulspinnerne i slekten Nephila spinner fangnett på opptil 1 m i diameter. Spinnet er så sterkt at selv småfugl kan bli fanget. Enkelte naturfolk bruker hjulspinnernes nett til fangst av småfisk. I alt kjennes ca. 2500 arter av hjulspinnere, hvorav ca. 33 fra Norge.
Tilbake
til del 7 |
||||||||||||||||||||||||||||||||
