En oversettelse av Vladimir Dinets
webside på engelsk med tillegg.
Click on flag for english version
Syd for Chukotka ligger Kamchatka halvøya, mest kjent for
dens aktive vulkaner.
Dens tundraer, bjørkeskoger,
klippefylte kyster og isolerte områder med barskoger i de
sentrale dalene er et paradis for fugler og dyr.
Her er verdens største brunbjørner og havørner.
I tidligere år var gullgraving i ferd med å bli en trusel
til halvøyas
økosystem, ettersom forurensing av elvene truet Kamchatkas
lakseproduksjon - en vesentlig kilde til mat for dyrelivet.
Amur
peony, Paeonia obovata, Ussuriland.
Peon plante, Paeonia, slekt i soleiefamilien
(av og til plassert i en egen familie, peonfamilien), mest flerårige
urter
med delte blad og med store, oftest røde blomster. Begeret
er svøpaktig, og kronen har fem til åtte store kronblad.
Belgkapsler med store frø. 33 arter, de fleste i Asia.
Utsikt
mot
Ichinsky Vulkanen fra Atlasovo, Kamchatka. |
Den midtre dalen på
Kamchatka er en øy av skog, som består bl.a. av
særegne arter, varianter av Ayan gran, Picea ezonensis
og Dahurian larch, Larix gmelini. Mange
arter av skogsplanter og dyr er representert av lokale underarter
her.
Desverre er mesteparten av disse særegne skogene hogd
ned, så nå er alt du kan se utenfor naturreservatene
yngre ikke-fullt-så-spennende skog.
Lerk, Larix, slekt i furufamilien, skiller seg fra de
fleste andre bartrærne ved at nålene faller av om
høsten. Store trær med vannrett utstående
eller hengende grener. På langskuddene sitter nålene
spredt, på kortskuddene derimot i bunter. Hannblomstene
sitter på kortskudd uten nåler, hunnblomstene på
kortskudd med nåler. Noen av de beste skillemerker mellom
artene har konglene, spesielt i kongleskjellene. 10 arter i
Europa, Asia og Nord-Amerika.
|
Det nordlige Kamchatka blir nesten aldri besøkt av turister.
Innfødt befolkning er liten, så de enorme tundraene
og fjellene er mer eller mindre uberørtavsivilisasjonen.
Omsommeren kan du reise her i uker, leve på sopp, bær
og laks, og aldri se mennesker. Parapolski Dol senkningen i
Nord-Kamchatka er en viktig rasteplass for fugler under vår-
og høsttrekket.
Steinsopp, også kalt herresopp eller Karl-Johansopp,
Boletus edulis, hører til rørsoppene og
er en utmerket matsopp. Den har brun hatt og et rørlag
som først
er hvitt, siden grønngult. Foten er oftest tykk og kraftig,
alltid med et fint, hvitt maskenett aller øverst, og
dette er et sikkert kjennetegn for arten.
Steinsopp vokser i både løv- og barskog, fra sensommeren
til augustseptember.
|
King
boletus, Boletus edulis, er en viktig matkilde til innfødte
og dyreliv.
Kazarka Lagoon, Kamchatka. |
Kingberry (Rubus regius), Uzon Caldera, Kamchatka |
Uzon Caldera, Geysir-dalen
og andre vulkanske områder i Russlands Fjerne Østen,
kan bestå av mer unik og blandet mikroflora enn Yellowstone
i USA,
men de fleste av dem har aldri vært studert ved hjelp
av moderne metoder for mikroorganisme undersøkelser.
Varme innsjøer og frodig vegetasjpon rund
dem, tiltrekker dyrelivet, fra stedegne innsekter til bjørner
og overvintrende
sangsvaner,
Cygnus cygnus.
|
"Stove" Geysir,
Kamchatka, Russia Geysir-dalen er langt på vei det mest berømte
stedet på Kamchatka-halvøya.
Den er liten sammenliknet med Yellowstone, men har en høyere
konsentrasjon av geysirer og varme kilder,
med en større variasjon av underlig-fargede mineralavsetninger.
Desverre er de fleste av disse vidunder ikke nær nok til en
helikoptertur og kan ikke sees på en normal endagstur. Lenger
oppe den enda sjeldnere besøkte ' Dødens dal'.
På grunn av høy konsentrasjon av kulldioksyd på
bakken, så bakken er ofte full av bjørne- og ulveskjelett.
Kulldioksyd med den kjemiske betegnelsen CO2, er en fargeløs,
giftfri gass med svak syrlig smak og noe lukt.
Gassen er ca 1,5 gr tyngre enn luft, og er kjemisk nøytral
og ikke elektrisk ledende.
CO2 fjerner luftens oksygen rundt utslippet.
Dødens dal. Kulldioksyd dekker
jorden her, og dannet et tykt lag over bakken. Dette giftige
laget kan bli opp til 60 cm tykt nær soloppgang. Hver
vår kommer betjenter for naturreservatene hit for å
fjerne døde dyr (mest bjørner og ulver), slik
at ikke likene skal tiltrekke andre åtseletere til denne
dødelige fellen.
|
Dødens
dal , Kamchatka. |
Tolbachik (right) and Klyuchevskoi (left) volcanoes. |
Klyuchevskaya-gruppen av vulkaner er en
av de mest imponerende vulkanske landskaper på jorden.
Konstant vulkansk aktivitetet skapt av 11 nydelige stratovulkaner,
omgitt av lavaområder og støvete ørkenliknende
sletter.
I 1988 ble det funnet hekkende nattravner, Caprimulgus
europaeus, i disse lavaørkener, noen tusen kilometer
fra deres tidligere kjente hekkeområder.
|
Nattravn,
Caprimulgus europaeus
© http://www.ecosystema.ru/
Klyuchevskaya Sopka, den høyeste av Kamchatkas
vulkaner,
vokser hurtig i høyden, og er for tiden 5.800 moh.
Den er også en av de vakreste toppene i omradet, selv
om Kronotsky-vulkanen har en enda mer perfekt form.
|
|
Klyuchevskaya Sopka |
Koryaksky-vulkanen
ved solnedgang..
Kronotsky innsjø og vulkan |
Tilsammen er det 500 vulkaner i Kamchatka, og 50-60 av dem
er fremdeles aktive eller sovende. Deres skråninger
er bebodd av ryper, snøsauer
og murmeldyr, Marmota camtschatica.
Murmeldyr, Marmota, gnagerslekt i ekornfamilien. Omfatter
i alt 11 arter.
De har en kraftig kropp, korte og kraftige ben, kort, busket
hale og korte ører.
Pelsfargen er ulike varianter av brunt. De er på størrelse
med katter, kroppslengde 3060 cm, vekt opptil 7 kg.
Bor i jordhuler de graver selv. Hulene har ofte flere meter
lange ganger ned i bakken. De har vinterdvale og lever i høyfjell
eller i åpent sletteland i den nordlige tempererte sone.
Forekommer i Eurasia og Nord-Amerika.
|
Steppemurmeldyr, Marmota bobak
© http://www.ecosystema.ru/
Det sydlige Kamchatka er stort sett ubebodd. Her er landet med
verdens tykkeste snødekke, 25-30 m i gjennomsnitt, dype
daler og verdens største lakseoppvisning i Kurilskoe-sjøen
noe som naturlig nok tiltrekker hundrevis av bjørner.... |
Volchy- (Ulve-)fjorden,
Sydøst Kamchatka. |
Kurilskoe-sjøen og Kambalny vulkanen,
Kamchatka. |
Ombord på skip til
Kamchatka, Bering Island
Solnedgang ved pelsselkoloni på Kommandørøyene,
Russia
|
Øst for Kamchatka ligger den russiske
delen av Aleute-øyene. of the Aleutian Islands - the
Commander Islands, alltid innhyllet i tåke.
De var så vanskelig å finne ute i havet, at Aleutene
aldri hadde blitt oppdaget,
om ikke Bering-ekspedisjonen
fant dem ved en tilfeldighet.
Selv nå kan det være et problem på grunn
av værfoholdene. Det er bare en landsby på øyene,
bebodd av russere og Aleuter, etterkommere av det Russisk-Amerikanske
kompaniets ansatte, som ble satt ut der i det 18. århundre
for å jakte på pelsseler, Callorhinus
ursinus, og sjøotere,
Latax
lutris - Enhydra lutris
Utkanten av Stillehavet er sansynligvis det beste stedet å
betrakte solnedgangene. Denne gangen (bilde t.v.) var man
virkelig heldig, for det er bare 20-30 soldager i året
ved Kommandør-øyene.
Pelssel, betegnelse på to slekter i familien
øreseler; nordlige pelsseler, Callorhinus, og sørlige
pelsseler, Arctocephalus. Pelsselene er polygame; og hannene
er atskillig større enn hunnene, som regel 1,52
m lange mot hunnenes 11,5 m.
Føden utgjøres for det meste av fisk, blekksprut
og krepsdyr, men kan også omfatte pingviner. De er kjennetegnet
ved en svært tett underpels, som til tider har vært
sterkt ettertraktet. Alle artene av pelsseler har vært
utsatt for hard beskatning, og mange av de sørlige
pelsselene har vært nær utryddelse; flere av artene
regnes i dag for å være sårbare.
|
De endemiske arter - Stellersjøku, Hydrodamalis
gigas, og 'ikke-flygende' skarv, Phalacrocorax stelleri
hra lenge vært utdødd, men øyene har fremdeles
verdens største pelsselkolonier, sjøfuglkolonier
og some of world's largest fur seal rookeries, seabird colonies,
og kelp- eller brunalge-skoger. Tre arter av den sjeldne alken,
Aethia, hekker her.
Endemisk (zoologi). I botanikk og zoologi betegnelse
på en enhet, f.eks. en familie, slekt eller art som
er begrenset til et bestemt naturlig område eller miljø.
Spesielt isolerte områder som øyer, f.eks. Sri
Lanka og Jamaica,
eller isolerte fjellområder, f.eks. Rocky Mountains
og Himalaya,
kan fremvise et rikt utvalg av endemiske arter innenfor dyre-
og planteliv.
|
Rødfotkrykkje,
Rissa brevirostris,
en av artene med
amerikansk opprinnelse
på øyene.
|
Gråvingemåke,
Larus laucescens,
her med reir i
en pelsselkoloni.
|
Stellersjøku, Hydrodamalis
gigas, utdødd sjøkuart i dugongfamilien. Den ble opptil
8 m lang og veide opp mot 10 tonn.
Huden lignet oppsprukket eikebark, derfor også kalt barkdyret.
Munnen var tannløs med knuteplater av horn i kjevene.
De levde av tang og tare på grunt vann. Arten levde i Beringhavet.
Den ble oppdaget på Kommandørøyene i 1721 og var
sannsynligvis utryddet av fangstfolk allerede omkring 1768. For 100
000 år siden fantes arten lang kystene fra California til Japan.
Kelp, engelskspråklig betegnelse på store brunalger
i ordenen Laminariales, på norsk tare.
Macrocystis pyrifera (giant kelp) hører til de største
sjøvekster og blir inntil 60 m lang.
Snøugle
beskytter sitt reir,l
Medny Island, Russia |
Kommandørøyene er et godt sted å se noen
sjeldne sjøfugler og hvaler.
Hver av de to større øyene har sine egne underarter
av polarreven,
Alopex lagopus,
og i innlandsområder er det isolerte grupper av fugler,
som f.eks. snøugle,Bubo
scandiacus. |
|
|
|
|
|
- Vanlige
kolonihekkende fugler på Kommandørøyene,
fra venstre: topplunde, Fratercula cirrhata, Hornlunde,
Fratercula corniculata,
lomvi, Uria aalge, beringteist, Cepphus columba
og rødmaskeskarv, Phalacrocorax urile.
|
©
http://staff.aist.go.jp/y.ishizuka/ikip/ikip.html
De mest imponerende, varierte og ikke-studerte delene av Russisk
Fjerne Østen, er Kurillene / Kuril-øyene, en
vulkansk kjede mellom Kamchatka og Japan.
Nordlige øyer er dekket av vier og furubusker, lenger
sør passerer man tundra, kystenger, bjørkeskoger,
tett barskog og subtropisk regnskog. Verdens største
og mest varierte fuglekolonier kan sees i de sentrale delene
av øykjeden.
|
Bjørkeområde,
Iturup øya |
Morgen
utenfor Matuaøyene,
Midtre Kurillene
|
Kuriløyene er for tiden nesten ubebodd. Den sydlige
delen kreves av Japan, og det er planer om full kolonialisering
og forretningsmessig utvikling. Marine og landbaserte økosystemer,
spesielt marine virvelløse dyr og pattedyr, er utsatt
for alvorlig trusel.
Opprinnelig var farvannene utenfor bedre enn dem utenfor California,
men århundreder med slakt har ført til utryddelse
av noen arter, og kraftig tilbakegang for andre. Nå
er det bare de fjeneste øygruppene som har stor bestand
av marine patterdyr. Nordlige Kurillene, tatt av Russland
i 1945, og er en av de beste stedene - de fleste arter, untatt
for dem som overvinterer i japanske farvann har fullstendig
restaurert seg.
|
Kurillene er en av de vakreste steder på vår planet,
deres naturunder kunne bli en stor turistattraksjon. Den beste
måten å få dette til på, ville være
å etablere et russisk-japansk naturreservat på
øyene. Det er noen få slike reservat i området,
men de kan ikke effektivt beskytte mot gruvedrift og overfiske.
|
'Verdens
Ende Kapp, Shikotan I. |
Lavaformasjoner
ved
Cape Stolbchaty, Kunashir Island.
Hokkaido,
Japan,er synlig i horisonten. |
Men hvis de ble åpent - eller i hemmelighet - solgt
til Japan av en korrupt russisk regjering, ville de snart
være dekket av golfbaner, brolagt motorveier og
hermetikk-fabrikker. De første prosjekter er allerede
under utvikling, og har
vært diskutert av lokale myndigheter, selv før
det meste av befolkningen forlot
øyene etter tsunamien i 1994.
|
Lava formasjoner ved Kapp Stolbchaty
|
Utsikt til Shiretokohalvøya, Japan, fra Kapp Stolbchaty
|
Under japansk herredømme over øyene fra 1904-1945
ble innfødte Ainu-folk drept eller deportert. De fleste
selkolonier, sjøotere- og hvalbestander ble tilintetgjort,
og skogene hogd ned. Det tok økosystemet et halvt århundrede
å komme seg.
Noen arter, som f.eks. sjøoteren,
har kun overlevd i den nordlige delen av øykjeden.
|
,
Shikotan, Russland |
|
|
|
|
Blomster
på Kuril-øyene, fra venstre: Fritillaria kamtschatica,
Magnolia obovata, Rhododendron camtschaticum, Arisaema
japonica
Fritillaria,
planteslekt i liljefamilien, 85 arter på den nordlige
halvkule. Mange arter dyrkes for de vakre blomstenes skyld.
Magnolia,
trær eller busker i magnoliafamilien. Blomstene minner
om vannliljer, de er hvite eller rosenrøde og sitter
enkeltvis i
toppen av kvistene. Bladene er store, helrandede og læraktige.
80 arter, derav flere i Japan; f.eks. M. conspicua,
med hvite
blomster på bar kvist.
Fra Kina stammer M. precia og fra Nord-Amerika M.
grandiflora med eviggrønne blad og hvite blomster.
M. campbellii i
Nord-Bengal blir et 3040 m høyt tre med 20 cm
brede blomster. I hager og parker dyrkes flere arter og hybrider,
hvorav noen kan greie seg på friland i Norge. Eksempler
er junimagnolia, M. sieboldii, praktmagnolia, M.
soulangeana,
og snømagnolia, M. kobusvar.borealis.
Rhododendron camtschaticum
|
Et gyldens vannfall har fått sin farge etter en ubeskrevet
algeart. Kunashir. |
Fumaroler
ved Mendeleev-vulkanen,
Kunashir. |
Shikotanøya og den sydlige delen av Kunashir har delvis
høy biomangfoldighet. Mange plantearter er vanlige på
øyene, men sjeldne eller endemiske andre steder. Varme
kilder og innsjøer gir ly til en verden av varmetilpassede
organismer som ingen noensinne har studert nærmere. |
Blant de sjeldne fuglene på Kunashir og Shikotan er
japantranen, Grus japonicus, Blakistons fiskeugle ,
B. blakistoni, to havørner,
Haliaeetus, og fjellskogørn, Spizaetus nipalensis,
som bygger reir i de fjellfylte områder nær Mendeleev-vulkanen.
Uheldigvis vil disse to øyene sansynligvis bli de første
som blir re-kolonialisert av japanerne.
(Synspunkter gjeldene disputten mellom Russland og Japan,
er gjengitt fra Vladimir Dimets sider, og står utelukkende
for hans regning.)
|
Havørn,
Shikotan. |
Havhest,
Fulmarus glacialis,
utenfor Iturup øya. |
Marine økosystemer vil antakelig være mere utsatt
enn dem på land. Strender rundt de fire gjenværende
landsbyer på Syd-Kurillene er omgitt av fiske- og hvalbåter
konfiskert fra japanske krypskyttere, som dagler krysser grensene
for fisk, krabber, delfiner, hvaler og tang.
|
|
|
|
|
Kongekrabber,
Paralithodes og beslektede arter er priset høyt
og barmhjertighetsløst høstet i hele det nordlige
Stillehav. |
Den dagen grensen blir åpnet, vil en massakre begynne
i full skala. Japansk opinion om hvalfangst er vel kjent,
det er liten tvil om at disse aktiviteter ikke vil bli stoppet
av regjeringen fort nok. Anslag tyder på at det vil
ta 2-3 dår å foreta en uopprettelig skade på
marine og skog-økosystemer, og at det om 5-10 år
ikke vil være flere sjeldne og truede arter igjen.
|
Løvtreskog
og dvergbambus
i underskogen, Kunashir. |
Lerke-taiga, Zeya River, Russia. |
Furu-taiga, Amut Lake, Russia. |
Amur er den største elven i Russlands Fjerne Østen.
Dens dal er stort sett bygd ut, men noen noen fine skoger
og våtområder eksisterer fortsatt.
Elven selv er hjemsted for over 200 fiskeslag, noen av dem
meget imponerende....
Giant kaluga sturgeon, Huso dauricus, Amur River,
Huso, beluga, Huso huso, benfiskart
i størfamilien, regnes for verdens lengste benfisk;
78 m lang og vekt på ca. 2000 kg. Er blitt sjelden,
og store fisker tas nesten ikke mer. Forekommer i Adriaterhavet,
Svartehavet og Kaspiske Hav, og går opp i Donau og Volga
for å gyte. Kaviar laget av belugaegg er meget ettertraktet.
|
Sjeldne og endemiske fugler i området inkluderer Amurjerpe,
Dendragapus falcipennis, Amurand, Aethya baeri,
svartnebbstork, Ciconia boyciana, svanegås, Anser
cygnoides, skjellfiskand, Mergus squamatus, Mandarinrikse,
Coturnicops exquisitus, amursidensvans, Bombycilla
japonica, og mange andre.
Noen fujgler er vanlige her, men sjeldne i andre deler , som
f.eks. smew, Mergus albellus, asurmeis, Parus cyanus,
og hubroen,
Bubo bubo.
mere info kommer senere.....tror jeg...
|
Hubroer,
Bureya River, Russia. |
Japantrane,
Khanka sjøen
|
Hvithodetrane,
nær Evoron sjøen.
|
Fem arter av traner hekker i Amur-bassenget.
Demoiselle, Grus virgo og vanlig trane,
Grus grus, som er overalt, men andre
er nesten endemiske til området. Japantrane,
Grus japonicus, hvitnakketrane, Grus vipio,
og hvithodetrane, Grus monachus, kan lett sees på
deres vinteroppholdssteder i Japan, men det er mere interessant
og utfordrende å prøve å se dem under hekkesesongen
her.
|
Japantrane,
Grus japonicus
BBC Natural History Unit
http://www.arkive.org
Se
mere her
Ussuriland, den sydligste delen av Russisk Fjerne Østen,
har spesielt variert fauna og flora, med en underlig blanding
av sibirske og orientalske arter, og selvfølgelig flere
endemiske.
Her står økosystemet overfor adskillige problemer,
slik som hurtig voksende kinesisk innvandring. Innenfor et
tiår, (1990-2000), ble den lokale bestanden av slanger,
medisinske planter, musk deer, Moschus moschiferus,
og bjørner,
Brunbjørn, Ursus arctos, og Kragebjørn,
Ursus tibetanus, redusert kraftig. Nå blir mange
arter fanget og smuglet ut av
landet til kjæledyr og souvenirhandel. Internasjonale
organisasjoner prøver å beskytte noen arter,
men de bryr seg stort sett
kun om de større artene, som tigre
eller traner.
Også insekter i Ussuriland blir fanget inn i stort antall,
og er blitt et problem
for disse små vesener. Blant fuglene som lider av ulovlig
kjæledyrshandel er nattergaler, Luscinia, rødstjerter,
Phoenicurus,
spurver,
Emberiza, troster, Monticola, forskjellige
finker
og fluesnappere.
|
Moschus moschiferus
© http://www.ecosystema.ru/
Kragebjørn, Ursus thibetanus, også kalt
blåbjørn, rovdyrart i bjørnefamilien.
Langhåret, blåsvart pels, særlig på sidene
av halsen, skuldrene og nakken; dette gjør at det ser ut som
om dyret har pelskrage.
Hvit underleppe, hvit, Y-formet flekk på brystet. Lengde fra
snute til halespiss opptil 170 cm, vekt opptil 120 kg, hunner bare
til 70 kg.
Lever i skoger og buskvegetasjon. Forekommer over store deler av Asia.
Klokkefrosk, Firebelly toad, Bombina orientalis,
Russlands vakreste frosk, nå vanlig
bare i vestlige dyrebutikker
|
Løvfrosk, Hyla orientalis,
et annet offer for kjæledyrhandelen.
|
Bombina orientalis
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bombina_orientalis_y.h.JPG
Klokkefrosker, Bombina,
amfibieslekt i familien skivetungefrosker med seks arter. De lever
mest i vann, men om høsten går de på land
og ligger i dvale om vinteren. Deres beste forsvar er at de skiller
ut et meget giftig hudsekret, som virker sterkt irriterende på
angriperens
slimhinner. Klokkefrosk, Bombina bombina,er mindre enn 5 cm
lang, ryggen er grå og vortet, buken livlig rød.
Hannens stemme i paringstiden minner om fjerne kirkeklokker. Den lever
i store deler av Europa opp til Østersjøen.
I Danmark er den sjelden og i sterk tilbakegang. Utdødd i Sverige.
Gulbrun klokkefrosk, B. variegata, lever lenger sør
i Europa,
og lyden er raskere enn hos klokkefrosk.
Løvfrosker, Hylidae, amfibiefamilie i ordenen
haleløse amfibier. Karakteristisk er at de bitte små
tennene finnes bare i overkjeven,
og at de har hefteskiver på spissene av fingrer og tær,
som gjør at de kan klatre i trærne.
Fingrene er frie, men mellom tærne er det en liten svømmehud.
De fleste er grønne.
Enkelte søramerikanske arter har eiendommelig yngelpleie.
Noen bygger små reir, andre legger eggene i hule trær,
atter andre bærer dem direkte på ryggen, eller i en rugepose.
37 slekter med 630 arter, utbredt i Amerika, Europa, Nord-Afrika,
Asia og Australia, men tallrikest i Amerika.
Brunfluesnapper,
Muscicapa dauurica,
Lazo, Ussuriland.
Stortrappe, Otis tarda
http://www.snl.no
|
Det er 420-450 arter av fugler i Ussuriland, (ingen vet med
sikkerhet). Her kan du se Japantrane og hvithodetrane om våren,
mønjefugler, Pericrocotus, vaktler
og paradismonarker, Terpsiphone paradisi, om sommeren;
flere arktiske trekkfugler om høsten; kjempehavørn,
Haliaeetus pelagicus, og store trapper, Otididae,
om vinteren; skjellfiskeender, Mergus squamatus, og nordfiskugle,
Ketupa blakistoni, året rundt. Desverre er mange
arter allerede truet og noen utryddet. I 1986 ble den siste
Mandsjuriaspurv, Emberiza jankowskii, sett i Russland.
Noen fugler av denne vakre arten overlever fremdeles i Kina,
men deres antall synker også der raskt.
larveetere, Campephagidae, fuglefamilie i ordenen
spurvefugler. Omfatter 82 arter i 6 slekter utbredt i Afrika
sør for Sahara, Asia fra India til Kina, ostindiske øyer
og deler av Polynesia. De fleste lever i tett skog og eter for
det meste insekter. Små til middels store fugler, gjerne
med grå fjærdrakt (larveetere, trillefugler), men
noen har kraftige farger (mønjefugler, Pericrocotus).
Nebbet ligner varslernes. Mønjefuglene ligner
litt på erler i kroppsform. Reiret plasseres ofte høyt
oppe i trær, og de legger 15 egg.
Trapper, Otididae, fuglefamilie i ordenen tranefugler.
Omfatter 26 arter, hvorav bare to (stortrappe, Otis tarda,
og dvergtrappe, Tetrax tetrax) er representert i Europa.
De er store til middels store landfugler med kompakt kropp og
relativt lange, tykke ben velegnet for løp. Hannen er
større enn hunnen og har mer farger i fjærdrakten.
De har tilhold i forholdsvis varme strøk i Eurasia og
Afrika, der de lever i slettelandskap og halvørkener.
|
|
|
|
|
|
Reir
til noen av fuglene i Amur og Ussuri dalfører, fra venstre:
svartnebbstork (Ciconia boyciana), en nattergal, Luscinia
cyanurus,
gulltrost, Zoothera dauma, Askemønjefugl, Pericrocotus
divaricatus, Aurorarødstjert, Phoenicurus auroreus. |
I mange år var hovedinteressen til
miljøforkjempere i Ussuriland tapet av de vakre skogene
i området, spesielt i blandede skogssoner. Koreansk
furu, Pinus koraensis, lokalt omtalt som "cedar",
ble hogd ned til tross for at den var en viktig matkilde til
dyre/fuglelivet. Nå er de eldste skogene
utenfor naturreservatene tapt. Et annet problem er jordbruksutviklingen
på engområder, våtmarker
og skogsområder i det sydlige Ussuriland. For mange
østasiatiske planter og dyr, er dette deres
nordligste utbredelsesområde. Det er også noen
endemiske arter der,
som f.eks. Rørbuttnebb, Paradoxornis heudei.
Rørbuttnebb,
Paradoxornis heudei.
Photo © Ulf
Ståhle
|
Koreansk
furu
Ussuriland
|
|
|
|
|
|
|
Flowers
of Southern Ussuriland, left to right: en lilje, Lilium distichum,
en daglilje, Hemerocallis thunbergi, en tjæreblom,
Lihnis splendens, en nattfiol, Platanthera orientalis,
?, H. minor, og en perikum, Hypericum shrenkii. |
|
|
|
|
Planter
og sopp i sør- Ussuriland, fra venstre: en iris, Iris
chrysonrarches, ?, Lotus nuciferum var. komarovi
(2 photos),
og en stanksopp, Mutinus raveneli. |
Kjempehavørn,
Haliaetus pelagicus,
Kamchatka River
Narrows, Kamchatka. |
Villsvin,
Sus scrofa ussuriensis,
verdens største underart
av villsvin,
Kedrovaya Pad, Ussuriland |
Etterhvert som den regionale
økonomioen er på vei ut av nedgangen, blir samtidig
den miljømessige situasjon stadig verre. Elvedalen ødelegges
først, på grunn av lett adgang, så våtmarksfuglene
og andre dyr som er blandt den største gruppen av truede
arter.
Villsvin, Sus scrofa, partået klovdyrart
i svinfamilien. Et mellomstort dyr med stort hode, kort hals
og kraftig, men bevegelig kropp. Pelsen er korthåret,
stri og børsteaktig, brungrå av farge. Vinterpelsen
er tett og korthåret. Kroppslengde 90180 cm, hale
3040 cm med en hårdusk i enden, vekt 50200
kg. Øynene er små. Snuten er lang med et flatt
tryne. Hjørnetennene i underkjeven vokser ut til krumme
støttenner.
|
|
|
|
|
Slanger
i
Ussuriland, fra venstre: en klatresnok, Elaphe asiatica,
en til, E. schrenkii,yngel av Amphiesma japonica,
og en mokasinslange, Agkistrodon blomhoffi (sjelden
rød nyanse). |
I mellomtiden prøver lokale fugler å tilpasse seg
forholdene og nye områder. Noen klarer det godt, men mange
arter
er i nedgang. 10 arter er allerede borte fra regionen,
og mer enn hundrede arter er truet.
De neste 20-30 år vil bli de vanskeligste for naturen
i Det
Fjerne Østen - la oss håpe den vil overleve.
|
Reir til snøspurv,
Plectophenax nivalis
i en rull med piggtråd....,
Vrangel øya, Russland |
Reir til svartkråke
(Corvus corone), laget
av elektriske kabler
Vladivostok, Russland |
Reir til Japansk lerke,
Alauda japonica,
i en høysåte
Sakhalin øya, Russia. |
Verdenssamfunnet har feilet i innsatsen for å bevare
det biologiske mangfoldet, advarer FN.
Mandag startet det tiende partsmøtet i Konvensjonen
om biologisk mangfold (CBD), som ble vedtatt under Rio-konferansen
i 1992. Hele 192 land og EU deltar på det to uker lange
møtet som nå er i gang i Nagoya i Japan, og målet
er å utarbeide en liste med nye mål for
innsatsen fram til år 2020.
Ifølge Verdens naturvernunion (IUCN)
er nærmere en firedel av pattedyrene, en tredel av amfibiene,
en åttendedel av fuglene
og en femdel av plantene i verden i dag truet av utryddelse.
Tapet av naturmangfold går raskere enn noensinne
Aftenposten, Publisert: 18.10.10 kl. 18:52
|
Utsikt
fra Klyuchevskaya Sopka,
Kamchatka.
Nordlige Stillehav og Russisk Arktis
Tilbake til begynnelsen
Tilbake
til del 8
All
pictures, unless otherwise stated, Copyright © Vladimir
Dinets
En
del utfyllende tekster på disse sider: Store Norske Leksikon,
http://www.snl.no
(disse tekster begynner vanligvis med uthevet skrift)
|