Plansje
med forskjellige slag av Arthropods.
Fra en utmerket side på Arthropod.net (not
valid as per Sept. 2010)
Tro det eller ei, men antall beboere på Surtsey idag har passert
1 millionindivider.
Selvfølgelig så er ikke alle individene synlige for
det menneskelige øye sånn til å begynne
med,. Noen av dem som bor på Surtsey kan du bare se gjennom
et mikroskop.
Men de er nå allikevel der.
Noen av dem er større. Så la oss ta en titt på
dem først.
En
collembol. mere info finnes på:
http://research.amnh.org/grants/REUHTML01/james/sld003.htm
The first mikroarthropoder/collemboler ble funnet på stranden
i 1967 og disse hadde
sansynligvis kommet til Surtsey flytende på havet. Siden da
har nye mikroarthropoder
ankommet hvert år. Alle collemboler innsamlet i perioden fra
1967 til 1972 ble funnet i
på eller nær stranden. I 1976 ble collemboler for første
gang funnet i mosevegetasjonen
på det sydlige lavaområdet, langt fra stranden.
Fram til 1978 var16 arter av mikroarthropoder funnet på Surtsey,og
det er antatt at
samtlige har ankommet enten over havet, med fuglene eller med vinden.
Collemboler sammen med annet småkryp, midd, enchytraeids
og nematodes utgjør
jordsmonnets meso-fauna. Collembolan lever i luftfyllte porer i
jorden og kan ikke grave
sine egne ganger slik som større dyr (macrofauna) som meitemarken.
Og det bringer oss til meitemarkene. De første ble funnet
på øya i 1993, i jordprøver
innsamlet i måkekolonien. To ca 3 cm lange unge eksemplrer
av arten Lumbricus castaneus.
Ingen meitemarker ble funnet i juli 1995, til tross for en grundig
undersøkelse og
prøvetaking i det samme området.
Det er ikke noe enkelt svar på hvordan meitemarken kom seg
til Surtsey. Høyst sansynlig
ble den fraktet av fugler fra andre øyer i nærheten
eller fra fastlandet.
Tilbake til collembolan igjen: Fem forskjellige arter av collembolans
ble funnet i de avmerkede områdene på Surtsey i 1995,
og et av arten i Racomitrium-mose
i Gamli Surtur -krateret.
Fire av disse seks var ikke tidligere registert på øya.
Den dominerende arten på yttersiden
av måkekolonien var Lesaphorura
macrochaeta og inne i måkekolonien
var det
Hypogastrura purpurescens
som dominerte.
I måkekolonien var tettheten høyest, med 74.724 collembolanspå
èn kvadratmeter,
dog mindre i noen av de andre feltene (10.000 - 20.000 pr m²).
In 1995 ble 7 slag funnet i undersøkte jordprøver
og et slag på drivved på den nordslige stranden. Antall
collembolan
pr m² i de forskjellige områder i 1995 er vist her:
Area
|
antall
per m²
|
antall
slag
|
J1
|
10.033
|
4
|
J5
|
72.956
|
6
|
J6
|
67.797
|
4
|
J6 E
|
97.369
|
4
|
78 individer av
Onychiurus duplopunctatus
ble funnet under drivved, men ikke i noen av
de andre områdene. De to ekstra slagene som ble funnet i feltene
var 81
Isotomiella
minor
i felt J5, og 41
Pseudisotoma
sensibilis.
Ceratophysella
succinea ble kun funnet i J1
(2.397 individider). Det slaget som dominerte mest var
Hypogastrura
purporescens,
men den var pussig nok ikke tilstede i J1, som er det mest fremtredende
feltet med
Honkenya peploides
og
Leymus arenarius.
Kanskje du synes det er interessant å få å vite
at det totale antall av både collemboler
og midd pr. kvadratmeter er tallt opp til å være 340.000
individer i J6 E feltet.
Tilsammen i J1, J5, J5F, J6 og J6E, som tilsvarer 5 kvadratmeter,
ble det tallt opp ialt
1.024.064 induvider.
Så langt har
vi hatt visse vanskeligheter med å få tilgang til bilder/foto
av disse
bitte små skapningene, men vi arbeider med problemet. Enhver
hjelp vil være
meget velkommen!
Sniler ble funnet første gang på Surtsey i 1998, og
de var også tilstede året etter.
Snilene ble funnet på tett gress i måkekolonien. Noen
identifisering har ikke funnet sted,
men arter funnet på Surtsey er maken til de sniler man vanligvis
finner på gressfylte
områder i det sydlige Island.
Innsamling
av insekter av en entomolog på Surtsey.
© c/o www.vulkaner.no
mere om insekter følger snart (26.09.02)
Mange spørsmål om utviklingen og rekkefølgen
av jorddannelsen og jord-faunaen på Surtsey
står tilbake, og ikke minst dens påvirkning av vegetasjonen
og utviklingen av måkekolonien
- alt i alt utfordrende objekter for fremtidige undersøkelser
og forskning.
Fra Arne Fjellberg, som vet 'litt' om collemboler har vi
mottatt følgende:
Enkelte collembolarter tåler langvarig opphold i vann,
og de spres med rekved,
planterester o.l. Derfor er det ikke så rart at deraskt
inntok øya. Spredning med fugl
og vind er nok også en mulighet.
Deres viktigste rolle i jordøkosystemet er som
nedbrytere, dvs. de gjør det samme
som meitemarken og mange andre småkryp: Tygger i seg
dødt og råttent plantemateriale
og bidrar dermed til mineraliseringen i jordbunnen. Når
detfordøyde plantematerialet
kommer ut i andre enden som "pellets", har det
enstor overflate i forhold til det
opprinnelige materialet, og det brytes derfor lettere ned
av sopp og bakterier.
Enkelte arter beiter spesielt på sopphyfer og stimulerer
derved veksten av hyfene.
Andre arter er rovdyr,bl.a. på nematoder eller andre
små collemboler.
Det bildet som er brukt innledningsvis er
ok. Det viser en art av slekten
Folsomides, som neppe finnes på Surtsey. Men som eksempel
på hvordan
collemboler ser ut, er den bra nok.
|
Teksten hovedsakelig tatt fra rapporter utført
av
Peter Gjelstrup, The Natural History Museum, Aarhus, Denmark,
og Hólmfriður Sigurdardóttir, Iceland (frida@skipulag.is).
Surtsey Research Report No. XI
|
Planter |
|
Fugler |
|
Fugletrekk |
|
Livet i havet |
|
Fossiler på Surtsey |
|
Hvordan livet kom |
|
Hvordan øya
ble til |
|
Bilde-revy NY |
Spørsmål - eller en følelse av at du burde vite
mere; send oss en e-mail!