I 1968 var øya bemannet under toppen av vårtrekket,
bare et år etter at
utbruddet endelig opphørte. En grundig observasjon av alle
land-fugler som stoppet
på eller passerte øya på veien til fastlandet
Island. De fleste fugler ankom etter å ha krysset
havet med en distanse på rundt 1.000 kilometers, som er avstanden
mellom Surtsey og de nærmeste delene av de Britiske Øyer
hvor de fleste av trekkfuglene uten tvil tar av for Island.
Tidligere observasjoner på Surtsey har vist at denne nye
vulkanske øya, som i 1968
dekket et område på omkring . 2.8 km² og nådde
en høyde på 160 moh, hadde både sine fordeler
og ulemper som en base for trekkfuglstudier. Som den sydligste utpost
på Island
var det klart at den kom til å tiltrekke seg mer eller mindre
utmattede land-fugler på vei til
Island. På den annen side, de fremdeles nærmest livløse
områdene på øya ville ikke kunne
tilby mat eller andre nødvendigheter for å tilfredsstile
de fleste trekkfugler, med untak av
rovfugler. Rovfuglene ville naturligvis ha tilgang til et rikt utvalg
av ofre blandt de mange
utmattede trekkfuglene, så vel som enkelte måker og
noen få vadefugl, og likeledes på
sjødyr og fisk,døde eller levende, som blir vasket
opp på strendene på øya.
Den største ulempen for slike studier på Surtsey,
er dens beliggenhet helt i det vestre feltet
syd for Island, idet hovedtrekket for de fleste trekkfugler fra
de Britiske Øyer følger en
østligere rute. Det er velkjent at under normale forhold
kommer de fleste trekkfugler alltid
først om våret til de sydøstlige områdene
av Island, for deretter å forflytte seg vestover langs sydkysten,
eller norover langs østkysten.
Nå er imidlertid alt dette historie. Observasjonene som nå
følger ble utført for 34 år siden,
mye har forandret seg på øya siden den gang. Størrelsen
på den delen av Surtsey som
ligger over havoverflaten er redusert til 1.6 km², mens vegetasjonen
har økt betraktelig,
slik at øya idag er et langt mere innbydende sted for utmattede
trekkfugler.
En annen
rapport for årene 1969 og 1970 finnes her
Vi har i øyeblikket ikke mere informasjon
om trekkfugler efter 1970,
men vil søke etter mere i nær framtid.
Og så over til hva som kunne observeres
i 1968:
cygnus
cygnus
©Dick
Vuijk
Den 30 april kom to Sangsvaner
(cygnus musicus) flygende inn fra sydvest
og fortsatte mot Vestmannaøyene.
©(Iceland
Review)
Grågåsen (Anser anser)
ble sett den 17., og igjen den 20. og 22.
frs 2 til 12 i små flokker som passerte øya.Noen av
de første fuglene kretset noen ganger
over øya for de fortsatte. Senere den uken slo noen av dem
seg ned på øya for kortere tid.
In 2002 hekket et
par på Surtsey
og fikk
3 unger!
Den 29. april fløy to flokker på 20 fugler i hver,
over øya på vei nordover. Neste dag fløy
en ny flokk på 32 fugler i samme retning, og omtrent samtidig
fløy en annen flokk med
55 fugler fra øst i retning fastlandet vest for Surtsey.
Men først etter å ha sirklet over
øya noen ganger. Den 6 mai ble et eksemplar observert sitende
blant måkene på
den nordlige stranden.
Hvitkinngås (branta leucopsis)
passerte sent i april i flokker på mellom 35 og 65 i
hver flokk. Den 30 april ble 7 stykker observert sittende på
øya samtidig.
mergus
serrator
©Dick Vuijk
Den 28.mai svømte en Siland (Mergus
serrator) nær kysten.
Neste dag ble den sett i lagunen på nordsiden.
falco
columbarius
http://www.duke.edu/~cwcook/pix/birds.html
(not
valid as per Sept. 2010)
30 april oppholdt en Dvergfalk
(Falco columbarius) seg på øya hele dagen.
Tidlig neste ble en annen (?) sett mens den var opptatt med å
sette til livs en steinskvett.
Senere samme dag ble en hunfugl sett jage en heipipelerke i nærheten
av forskingsstasjonen.
© Soenke Morsch
Natur-Lexicon.com
Seks Tjeld (Haematopus
ostralegus) ble gjentatte ganger observert
på øya sist i april og tidlig i mai, noen dager ble
opp til 18 eksemplarer sett samtidig..
tringa
totanus
Nesten daglig kunne man se fra 1 til 9 Rødstilk
(Tringa totanus). De fleste av disse
fuglene oppholdt seg gjerne i lengere tid på øya før
de fløy videre.
Calidris alpina
©Dick
Vuijk
Noen få Myrsniper (Calidris
alpina) ble sett på strendene tidlig i mai. En annen
art,
Polarsnipen (calidris canutus)
ble observert utenfor øya i flokker på mellom 200
og 500 vadere, de fleste av dem sansynligvis polarlsniper.
corvus corax
Dette bildet er enda ikke tilgjengelig,
det er tatt av naturfotografen Daniel Bergmann.
En samlig av hans naturbilder fra Island kan sees på: http://www.danielbergmann.com
To Ravner
(corvus corax) (et par?) oppholdt seg på øya
under hele studieperioden.
(16. april - 10. mai). De ble sett ofte, men det var ingen tegn
til redebygging eller kurtise.
De patruljerte fjæren etter et hvert spiselig objekt, som
f.eks. døde sjøfugler, fisk eller andre livsformer
som ble skylt opp på strendene. Den 3 mai viste en tredje
ravn seg på øya,
men ble angrepet voldsomt og jaget vekk av de to 'fastboende' ravnene.
Oenanthe
oenanthe
©Dick
Vuijk
Steinskvetten (Oenanthe oenanthe).
Den første ble observert den 17. april. Den neste
først den 26. De følgende dagene så man opp
til 5 eller 10 fugler daglig inntil kl. 15 den 29.
da de, såvel somheipipelerker og linerler begynte å
dukke opp i langt større
antall på øya. De neste dagene økte antallet
betraktelig, men så den 6 mai ble det kun
observert 2-3 fulger, og så var det slutt.
|
Efter hva man vet i dag, så overvintrer
de islandske steinskvetten sansynligvis i Vest-Afrika, men
man tror at den ankommer Island
om våren via de vestre deler av de Britiske Øyer,
selv om det er
mulig at noen av dem flyr direkte fra Vest-Afrika eller den
Iberiske halvøy til Island uten å være
i nærheten av de Britiske Øyer.
Nesten 50% hadde et ganske godt fettlag ved ankomsten.
Det er ikke så overraskende, for steinskvetten er en
relativt
lang-vinget og utholdende flyger. Imidlertid var det 10% av
alle steinskvettene som ikke hadde noen fett-reserver tilbake,
og som også veide betydelig mindre enn flertallet, bare
omkring 2/3
av det de andre veide. Dette kan indikere at disse fuglene
kan ha gjennomført en langt lengere reise (direkte
fra Vest-Afrika?)
|
eller de kan ha vært utsatt for dårligere værforhold
under reisen over havet.
Denne teori kan dog kun aksepteres hvis man tar i betraktning Islands
vestlige geografiske posisjon, altså det faktum at den ligger
langt lengere mot vest enn noe annet europeisk land.
anthus
pratensis
©Dick
Vuijk
Den første Heipiplerke
(anthus pratensis), ble hørt den 17. april, men det
var ikke før
den 24. at man observerte den i noe særlig antall. Flokker
på opp til 25-30 fugler
ble observert, men allelrede den 29. var det bare 2-3 fugler igjen
på nordsiden av øya.
Det er antatt at heipipelerken en mindre utholdende flyger enn
steinskvetten og følgelig
mindre istand til å mestre stresset ved en lengere strekning
over havet, noe som igjen fører
til at de tærer på fettreservene i betydelig grad før
de når sitt endelige mål. Faktum er at
vekten av dem som ble fanget inn på Surtsey, bare var omkring
50% av den vekten disse
fuglene har når de forlater Island om høsten. Noen
fugler søkte til og med ly på selve forskningsstasjonen
her, og hadde en markert pjuskete fjærdrakt og skalv av anstrengelse.
Slike fugler kan vel ha møtt døden etter en relaltivt
kort tid.
Motacilla
alba liker å jakte på insekter nær vannet.
©Dick
Vuijk
En fugl som ble sett de fleste av dagene mellom den 24. april og
10.mai var
linerlen (Motacilla alba),
men bare noen få fulger hver dag. Linerlen kom ikke i like
store antall som steinskvetten og de var adskillig færre enn
heipiplerkene. Bortsett fra det,
så var reisen til linerlen stort sett lik den til steinskvetten
og heipipelekene.
Den islandske linerlen overvintrer hovedsakelig i Vest-Afrika, slik
som steinskvettene
Sturnus
vulgaris
read more about this bird at
http://animaldiversity.ummz.umich.edu/accounts/sturnus/s._vulgaris$narrative.html
Et sjeldent besøk fant sted den 17.
april, da en Stær
(sturnus vulgaris) viste seg. Hvorfor var det så
merkelig?
Denne fuglen var øyensynlig en trekkfugl på vidvanke,
for
den fastboende islandske stæren, som etablerte seg rundt
1940
synes å bestå utelukkende av stasjonære
fugler.
Derfor tok vi en titt på kartet - og undret oss. Hvorfor
trekker
de fleste stærer i Norge og resten av Skandinavia til
deres vinter-kvarter i Spania, Portugal og Afrika, mens stærene
på Island drar nordover om vinteren mot Nordishavet?
http://www.birdguides.com/html
|
grønt = hele året
gult = sommer
blått = vinter
|
Carduelis
flammea
En Gråsisik, (Carduelis
flammea) dukket opp den 4 mai. Den kunne ikke identifiseres
helt nøyaktig, men mest sansynlig tilhørte den den
Grønlandske rasen C.f. rostrata.
Plectrophenax
nivalis
©Dick
Vuijk
Snøspurven (Plectrophenax
nivalis) ble sett eller hørt på 9 forskjellige
dager,
men bare noen få, opp til 4, hver dag. Det antas at snøspurvene
var av Grønlandsk
opprinnelse og at de var på vei fra de Britiske Øyer
til Grønland.
*** *** ***
Sjøfugler
Sjøfuglene ble ikke vist noen spesiell oppmerksomhet i og
rundt øya. Store antall måker
og sjøfugl har slått seg ned på øya, og
de har vært sett der helt siden øya dukket opp
over havoverflaten.
For mere info se<https://www.vulkaner.no/n/surtsey/esurtbird.html>
*** *** ***
Hva er det så som er så interessant med trekkfuglene
Surtsey? Ikke noe, sier du kanskje.
Og hvorfor skulle deg egentlig være mere interessant å
observere fugler som passerer eller mellomlander på Surtsey
enn en hvilken som helst annen øy syd for Island?
Men der er interessant. Ja, det er det virkelig.
Disse trekkfuglene stopper her, et øyeblikk, en dag, eller
til og med lengere, og alle bidrar
mer eller mindre til å øke mulighetene for en hvilken
som helst for for liv skal lykkes
med å leve opp her på denne nye øya. Så
trekkfuglene er altså også en del av historien
om hvordan livet utvikler seg på Surtsey.
En annen
rapport fra 1969 og 1970 finnes her
Teksten ovenfor er hovedsakelig tatt fra rapporter
laget av
Finnur Gudmundsson,
Naturhistorisk Museum, Reykjavik, Island.
Surtsey Research Report No. V and VI
Her kan du finne ut mere om Surtsey:
|
Fugler |
|
Planter |
|
insekter |
|
Livet i havet |
|
Fossiler på Surtsey |
|
Hvordan livet kom |
|
Hvordan
øya ble til |
|
Bilde-revy NY |
Tilbake til hovedmenyen
Har du spørsmål, eller har du lyst til å
vite mere, ta kontakt!
POSTKASSE