Active volcanoes / Aktive vulkaner:

Siste oppdatering for vulkaner - Klikk her

 Web-camera
Nå 100
forskj. cam!

Vulkaner i Indonesia


Batur
Makian
Batu Tara
Peuet Sague
Dukono
Raung
Ijen 
Ruang
Inielika
Sangeang Api
Kelut
Seulawah Agam


Kelut



Batur

Foto:Dr. Jack Lockwood (SWVRC)

Batur-vulkanen på de mindre Sundaøyene, er 1.717 m høy, og er en kaldera-vulkan. Den ligger NV for Agung-
vulkanen. Sydøstsiden av det store 10 x 13 km store kalderaet inneholder en caldera-innsjø. Det indre 7,5 km
vide krateret skal stamme fra et utbrudd for ca 25.000 år siden. Selve Batur-vulkanen har frambrakt flere
åpninger over det meste av den indre kaldera, men en sprekkdannelse har født Batur I - II og III.

Historiske utbrudd har vært karakterisert som milde til moderate eksplosive utbrudd, noen ganger efterfulgt av
lavastrømmer.

2.mars 2000
Eksplosjoner pågår fortsatt, men i mindre antall enn forrige uke. Røyken nådde bare 10-50 m
over kraterkanten.

20.februar 2000
Eksplosjoner akkompagnert av vulkansk masse som faller ned i krateret, er siste ukes aktivitet.. Askeskyen nådde fra 25-.200m over krateret. Rumling ble hørt 67 ganger, en nedgang fra
forrige uke, likeså antall eksplosjoner som minsket med 1/3.

16.februar 2000
Mindre eksplosjoner fortsetter. Askeskyen reiser seg bare 25-250m over krateret. Noe vulkansk materiale flyter over kanten, og om natten kan har vulkanen et glødende skjær. Rumling ble hørt fra vulkanen 99 ganger siste uke, og det ble rapportert 34 skjelv høyt oppe (B), 2 VT og 146 eksplosjoner.


Foto: Sumarma Hamidi, 1973 (VSI)
Overblikk over Batur I, hovedkratert på Batur-vulkanen. Stratovulkanen
ligger i det 7,5 km store Batur-kalderaet. En kjede av pyroklastiske
kroner og kratere finnes tvers over åpningen. Historiske utbrudd har funnet
sted både fra Batur I, II og III og fra andre små kratere på flankene.


Batu Tara


Global Volcanism Program

Den lille ubebodde og isolerte Batu Tara øya i Floreshavet omkring 50 km nord for Lembata (tidl Lomblen) øya
består av et skarp kant på den østre siden lik Sciara del Fuoco på Italias Stromboli vulkan.
Vegetasjon dekker side på Batu Tara opp til 50 m fra kanten av den 748-m-høye toppen.
Det første historiske utbrudd fra Batu Tara, omkring 1847-52, førte med seg eksplosjoner og lavaflommer..
Batu Tara Information from the Global Volcanism Program

Fredag, 3. september 2010
Basert på analyser av et satellit bilde kunne Darwin VAAC rapportere at det fra den 26 til 28 august ble sendt opp askeskyer fra Batu Tarai en høyde av 1.5 km (5,000 ft) moh, hvorefter de drev 55-75 km.

6. februar 2008

The Volcanological Society of Indonesia (VSI) har rapportert at Batu Tara har vist ny aktivitet.
En hendelse som kan klassifiseres som et utbrudd av strombolsk type pågår. Utbruddet karakteriseres av røyk,
utbrudd av aske og glødende materiale som blir kastet nedover skråningen. Spredningen av materialet er kun rundt
kanten av toppen og på skråningen mot øst. Truselen for omgivelsene er begrenset til rundt toppen og en radius
derfra ikke større enn 3 km.

Det er ingen vulkansk observasjsonspost på Komba øya, og det er ingen innbyggere, så Bara Tara ble ikke overvåket. Øyenvitner har dog rapportert følgende:
Den 2. januar, 2008: hvit røyk - grå tykk røyk som beveget seg 400-750 fra toppen.
8. januar, 2008: hvit røyk som blåste i retning av Timor.
Hvit røyk fra krateret på Batu Tara skal ha vært en daglig hendelse siden 9. oktober 2007.

Denne lille isolerte øya Batu Tara i the Flores havet, omkring 50 km nord for Lomblen øya, er mye lik geologien på øye der den italienske Stromboli-vulkanen ligger. Vegetasjonen dekker sidene på vulkanen opp til 50 m under toppen av vulkanen på 748 moh. Batu Tara ligger nord for det aktive vulkanske beltet.

Bekreftede historiske utrbrudd fra Batu Tara var i perioden 1847-52, da det var eksplosjoner og lavaflommer.
Det var en rapport fra et fly om et askeutbrudd i 2007, men det var ikke synlig på satellitbilder.



Dukono


© Vivianne Clavel, 1991

Dukono er for tiden en av Indonesias mest aktive vulkaner. Dukono er en sammensatt vulkan bestående av en
lav profil av flere topper og overlappende kratere. Malupang Wariang, 1 km SV for Dukonos hovedkrater,
har et 700 x 570 m stort krater, som også har vært aktiv i historisk tid.

Dukono er en 1087 m høy stratovulkan også kjent som Dokoko, Dodoekko, Dukoma, Tala eller Tolo.
Aktiviteten fra Dukono kjennetegnes av solfatera/fumarolsk activitet fra flere kratere i området. Malupang-
Warirang er det mest aktive krateret i Dukono komplekset.
Dette krater ligger ved toppen av Kariang. Kariang vulkanen (1245 m) er omgitt av adskillige vulkanske topper
med omtrent samme høyde.

I den vestlige delen ligger Togohi vulkanen (1233 m) og Kua vulkanen (1885 m) som begge er en del av
Tobelo vulkan-kjeden. Denne kjeden ligger langs det nordlige området inntil Papilo. Mot nord finner man
Mamuya Vulkanen (750 m) og Tarakan Vulkanen (500 m) som for tiden ligger i søvne


Skråningene og dalene er dannet av produkter fra tidligere utbrudd som for det meste består
av sand, tuff og adesitt-lava fra Dukono. I historisk tid var utbruddene både eksplosive og fulle
av gass og damp. Rapporter fra disse avsidesliggende vulkanene i det nordligste Halmahera er
sjeldne, men mer eller mindre sammenhengende utbrudd, noen ganger akkompagnert av
lavaflommer, har funnet sted siden 1933. Under et særlig stort utbrudd i 1550, fylte en lavaflom
opp stredet mellom Halmahera og nordsiden av Gunung Mamuya.


Torsday 22. desember 2011 og senere
se engelsk versjon, klikk her.


Fredag 3. september 2010
Basert på analyser av satellitbilder, kunne Darwin VAAC rapportere at det fra den 25 til 29 aAugust kom askeskyer fra Dukono, som steg opp 2 til 3 km i luften og drev fra 35 - 110 km V og NØ.

21.november 2003
I perioden 12-18 november, fortsatte askeskyer å komme opp fra Dukono. Søylen kunne
noen ganger nå helt opp i 3.000 m o h, og kunne deretter observeres opp til 300 km NØ.

June 13th, 2003


Den 12. juni sendte Darwin VAAC (vulkan-aske varsling-senter) ut en rapport om at en askesky
fra Dukono var synlig på satellit-bilder. Første gang den 8. juni kl. 16.25 lokal tid. Askeskyen
hadde en høyde av 4.500 moh og drev nordøstover. Den 10. juni var skyen synlig og nådde 75
km nordover.(Bildet ovenfor).


Vulkanologer besøkte vulkanen både i 1978 og 1979. På det første besøket fant man bomber
så lange som 4 meter, som var kastet hele 250m vekk fra åpningen i vulkanen. Askeskyen sto
10.000 m opp i atmosfæren over krateret, og blåste deretter 15 km vekk. Rolige perioder som
varte i 6-8 timer ble rapportert.



Ijen  


Ijen-kraterinnsjøen

Ijen, Øst Java; 8°3.5' S, 114°14.5' Ø, består av en gruppe små stratovulkaner, dannet innenfor det 20 km Ijen
(Kendeg) kalderaen. Den nordlige vulkanveggen består av en tydelig rygg, mens resten av kraterkanten er dekket
av tidligere kaldera-vulkaner, inkludert Gunung Merapi-vulkanen, som rager 2.799 m opp, og er det høyeste
punktet i Ijen-kompleksen. Denne må ikke forveksles med den mye mere aktive Merapi-vulkanen i det sentrale Java.


Gunung Merapi på 2.799m. Bak ryggen til høyre
ligger Ijen-kraterinnsjøen.

Rett vest for Gunung Merapi, ligger så den berømte Kawah Ijen vulkanen, som inneholder en nesten 1 km bred
turkisfarget, syreholdig kraterinnsjø. Kraterveggene rager 200 m opp over den 200 m dype innsjøen.


Svovelgruvearbeidere - til venstre på bildet - skraper svovel
fra veggene i krateret, og bærer det over kraterkantene
og ned til fabrikken i Jambu, ovenfor Banyuwangu.

Denne vakre innsjøen er også gjenstand for en meget aktiv svovelgruve, hvorfra kurver med svovel blir båret for
hånd opp fra kraterbunnen. 6 små til moderate phreatiske utbrudd har kommet fra Ijen i løpet av de siste 100 år.

20.desember 2011 og senere
Se engelsk versjon for oppdateringer

1.mars 2001
Siste uke har vulkanen vært skjult bak tykke skyer. Seismiske rapporter viser imidlertid økt aktivitet, og viser 42
grunne skjelv siste uke, samt 5 tektoniske skjelv. Alarmberedskapen er for tiden på GUL.

xx.xx.1817
En kraftig eksplosjon med fatale resultater skal ha funnet sted dette året. Nærmere detaljer mangler dessverre.

22.april 1952
En phreatisk eksplosjon sendte en blanding av mudder og svovel flere hundre meter opp i luften, sammen med
en 1.000 m høy skysøyle av damp og aske.

xx.xx.1993
Økt seismisk aktivitet ble konstatert sist i juni måned. 26.juni ble det også registrert 4 dype vulkanske skjelv.
Etter den 1.juli avtok denne aktiviteten plutselig, men en advarsel ble sendt ut til beboere i området, samt til
turister og de arbeidende ved svovelgruven.

Vanntemperaturen i innsjøen var den 2.juli normal, på 36°C. Fargen på innsjøen var blekgrønt, og overflaten
var dekket av en tykk hvit tåke i 10 m høyde. En sterkere svovellukt enn vanlig kunne også merkes.
Den 3.juli kom så den første prhreatisk eskplosjonen kl. 8.45 om morgenen, etterfulgt av kraftige lyder.
En sky sto opp av innsjøen i 15 m høyde og 60-80 m i bredde. Vannet ble brunaktig, og overflaten mørk.

To ny phreatiske utbrudd neste morgen mindre enn det første. Neste dag gikk det steinskred på den indre
kraterveggen. De neste dagene var situasjonen ustabil, og tempereaturen i innsjøen steg til 42°C. Først den 10
september var Ijen igjen blitt rolig, og tilbake til normal aktivitet .

I 1997 viste Ijen igjen tegn på økt aktivitet, men ikke så kraftig som den som forekom i 1993.

Se ekstra artikkel om svovelminene (engelsk) Klikk her



Inielika


Inielika-kjeden av kratere strekker seg tvers over Bajawa-høylandet.
Lengst bak til venstre er Wolo Runu, langs midten Wolo Lega kratersjøen.
Den store toppen bak til venstre er Gunung Ineierie vulkanen, den høyeste på Flores.


Inielika-vulkanen ligger i de sentrale områder av Flores; på 8°44' S, 120°59' Ø
Inielika er en bred, lav vulkan, som befinner seg i Lobobutu-kalderaen. Her finnes hele 10 kratere, hvorav noen
er fyllt av innsjøer (kratersjøer), og hele området dekker 5 kvadratkilometer. De største av kraterne er Wolo
Runu og Wolo Lega North, som er 750 m bredt.

Inielikas første kjente utbrudd var en phreatisk eksplosjon, som dannet et nytt krater i 1905, og det er vulkanens
eneste utbrudd i de siste 100 år.

1.mars 2001
Inelika tok det pent siste uke, med en 10-25m høy dampsky over kraterkanten. Seismografene registrerte
derimot en økende aktivitet i både dype og grunn.

23.januar 2001
Askesøylen står mellom 100 og 1000m over toppen denne uken. Observasjoner av krateret foretatt av VSI den
21.januar, viste 2 nye store kratere i retning sydøst og nordvest. Sydøstkrateret har et hull med en diameter på
50 m og er 10 m dypt. En svak tordenlignende lyd kommer fra begge kratere. Aske og lapilli faller opp til 500 m
fra krateret, men lapillien skal ha en diameter på 50 cm. (?) Temperaturen rundt krateret er rundt 90°C på bakken.

17.januar 2001
En mindre eksplosjon forekom den 11.januar rundt 19.15 lokal tid. Denne eksplosjonen produserte aske som
falt ned i omegnen, og hele 8 kilometer fra toppen, i Bajawa, fikk man et lag på 0,5 mm. Med den økte
aktiviteten siden 11 januar, har man økt alarmberedskapen til ORANGE. Den 13.januar forekom 3 nye
eksplosjoner og sendte aske 300-1000m opp over krateret. Asken blåste deretter østover mot Toa og sydover
mot Boya, Bajawa og Bolodio. En tordnende lyd kunne høres på observasjonsposten 7,5 kilomter fra toppen.
Seismografene har registrert 59 skjelv siste uke.

Kelut  

Den relativt lille, 1.731 m høye stratovulkanen Kelut inneholder et kraterinnsjø som har vært kilden til noen av
Indonesias mest dødelige utbrudd. Kelut ligger på Java, og den nøyaktige posisjonen er 7°93' S og 112°31' Ø.

Flere kratere rundt toppen har gitt Kelut en litt irregulær profil, og kupler ligger også nedover ulkanskråningene. Mere enn 30 større utbrudd er registrert her siden år 1000. Det pussige er at utbruddene de følger retningen
på klokken, og oppstår i tur og orden med urviserne i en krets rundt toppen.

Det er først og fremst vanninnholdet i kratersjøen, som sammen med pyroklastiske flommer og derefter store laharer, som har ført til omfattende død og ødeleggelse. I 1920, efter et kraftig utbrudd i 1919, begynte man
derfor å sprenge tunneler fra sjøen og ut gjennom fjellveggen for å holde vann-nivået så lavt som mulig. (Se nedenfor)

23.januar 2001

Kelut har vist en økning i aktiviteten siden 19 januar, og alarmberedskapet er satt opp til GUL. Økningen førte bl.a.
til at temperaturen på lavainnsjøen steg og ligger tett oppunder 50°C. Vannstanden har også økt omkring 5 cm,
noe som kan skyldes at toppen er begynt å bule ut, ifølge tiltmetermålingene. 20 tektoniske skjelv forekom siste uke.


Efter det katastrofale utbruddet i 1919 hvor 5.110 mennesker
ble drept, er det laget flere slike tunneler i fjellet, for å holde
vannstanden i kratersjøen så lav som mulig.
Ved senere utbrudd har dette ført til færre dødsfall.

Pyroklastiske flommer under utbruddet fra den
10.februar til den 17.februar i 1990 ødela store
jordbruksområder.


Eksplosjonen i 1990 tømte kraterinnsjøen, og produserte pyroklastiske
flommer som dro mellom 7 og 8 kilometer nedover.


Makian

Makian-vulkanen danner en 10 km bred øy nær sydenden av en kjede av vulkaner vest for Halmahera i
Indonesia, og ligger på 0.32°N, 127.40°Ø; toppen når opp på 1,357 moh.

Krateret er 1,5km bredt, og består av en liten sjø på NØ siden. To dalsøkk går ned mot havet på N og Ø-siden.
4 parasitt-kroner finnes på vestsiden. Utbrudd har vært registrert siden 1550, store utbrudd i 1646, 1760-61,
1861-62, 1890, og i 1988. De har alle ført til betydelige ødeleggelser og dødsfall.

31.august 2001
Følgende nyhet skal ha stått i Jakarta news:
Nord-Molukkenes Kie Besih vulkan i utbrudd.
Kie Besih-vulkanen på Makian-øya i Nord-Molukkenehadde torsdag kveld et utbrudd, og fortsatte å spy ut
lava på fredag, noe som førte til at beboerne måtte flykte til sikrere områder. En offentlig talsmann ved
Gamalama Vulkan-observatoriet i Marikurubu ble sitert, og skal ha sagt at 'fredag, omkring 11.30 om
formiddagen, sendte vulkanen varm aske og debris 20 m opp i luften, og sendte en mørk sky omkring 75 m
opp.Talsmannen sa at lavaen fløt ned over østre side av fjellet. Det var ingen umiddelbar informasjon om skader.
Ifølge talsmannen begynte utbruddet kl. 19.30 om kvelden torsdag. Ved hjelp av lokale myndigheter,
ble beboerne rundt vulkanen evakuert til den sydlige delen av øya, som ligger omtrent 50 km vest for Ternate.

Vår kilde har følgende kommentar: "Synes ikke denne historien litt underlig i betraktning av at
myndighetene slo fast at beboere ble evakuert og at lava fløt nedover en av vulkansidene, og at den
spydde ut lava til langt inn på neste dag. Jeg har vanskelig for å få dette til å kommeut av en liten
gress-brann. Hva tror du?"
Ja, spørsmålet blir faktisk - hva skal man tro?

30.august 2001
Et utbrudd som ble rapportert 16.august i år, viste seg å være falsk. En observatør tok feil
av en skogbrann, og trodde det var vulkanen som glødet.

  
Kraftige utbrudds-søyler reiser seg over Makian hhv den 29. og 31. juli 1988.
Høyden på dem gikk opp til 10 km, og pyroklastiske flommer nådde kysten
av øya hvor 15.000 innbyggere tidligere var evakuert.

xx.juli 1988
Utbruddet begynte med en kraftig eksplosjon den 29.juli om morgenen, og de tordenlignende brakene kunne høres helt til Moti-øya. En røyksøyle nådde raskt opp i 10 km høyde.
Dagen etter fortsatte utbruddet, nå med pyroklastiske flommer. Utbruddet ga seg ikke
før i desember.

Allerede første dag nådde damp- og askeskyen 450 km sydvestover, og førte til omlegging av lufttrafikken i området rundt Indonesia.



Peuet Sague


Stratovulkanen Peuet Sague er en av de mest aktive vulkaner i Indonesia, og ligger i Aceh på Sumatra, og når
en høyde av 2.801moh. Den består av 4 topper, derav navnet som betyr 'firkant'. Vulkanen ligger i et meget
isolert område, flere dagsreiser til fots fra nærmeste landsby, og blir sjeldent besøkt. Det første historiske
utbrudd fant sted fra 1918 til 1921.

12.januar 2001
Vi har nå fått bekreftet at Peuet Sague er i full gang, og har nylig eksplodert 3 ganger. Første eksplosjon kom den
25.desember om morgenen lokal tid, den andre samme dag kl. 13.10. Den tredje kom neste formiddag rundt kl.
11.30. Eksplosjonene spredte aske over et stort område, som inbefattet landsbyen Geumpang , Lutung, Mane,
Bangke,omkring 20 km fra toppen; og Trans SP.I, SP.III, SP.IV, SP.V som er 7 km fra toppen (hva de nå enn
kan være for noe....)Lavaflommer skal ha vært sett fra Trans.



Raung


Raung volcano, near the eastern tip of Java, is truncated by a steep-walled, 2-km-wide caldera.
One of Java's most active volcanoes
.
Photo by Willem Rohi, 1988 (Volcanological Survey of Indonesia).

Raung er en stratovolcano med en sirkulær kaldera på Java, og må ikke forveksles med Ruang på Sangihe-øya.
Et forhistorisk kollaps på vestsiden av vulkanen førte til et større skred av debris, hvorav rester finnes så langt
som 60 km unna. Siden året 1593 har Raung hatt utbrudd minst 56 ganger. Det meste er moderate eksplosjoner
(styrke 2), men et større utbrudd i 1593 (styrke 5) førte til ulykker og dødsfall. Andre utbrudd i 1597, 1638,
1730, og 1817 førte også til skadede. En kratersjø ble dannet og holdt seg etter utbruddene i 1586, 1593,
1597, 1638, 1730, 1817, og 1838. Mudderflommer oppsto under utbruddene i 1638, 1730, 1817 og 1838.
Mer enn 1.000 mennesker ble drept mellom elvene Stail og Klatak under 1638-utbruddet som følge av flom
og lahar.

6.juni 2002
Fra luftovervåkingstjenesten i Darwin, Australia, ble det rapportert en mulig askesky under 3.000m høyde på
vei sydover. 12 timer senere hadde skyen forsvunnet.


Ruang

Ruang-vulkanen ligger på Sangihe øya i Indonesia, og må ikke forveksles med den langt
mere kjente, men ikke så aktive, Raung på Java. Vulkanen er den sydligste på Sangihe,
som ligger like nord for Sulawesi, opp mot Philippinene. Øya er 4 x 5 km stor, og når opp
i en høyde av 714m like syd for den større Tagulandang-øya.

Eksplosive utbrudd har forekommet her siden 1808, og har ofte vært ledsaget av
dannelser av lavakupler, med derpå følgende pyroklastiske flommer som har ødelagt
bebodde områder.


Ruang - illustrasjonsfoto (© AFP)
26.september 2002
Ruang fortsatte å punpe opp en røyk- gass- og askesøyle, nå opp til 3.000 m høy under torsdagen. Myndighetene har hittil evakuert mer enn 1.000 innbyggere til de nærliggende øyene. Ingen er døde som følge av utbruddet.

25.september 2002


akkurat hvor mye som er røyk og hvor mye som er vanlige skyer vites i øyeblikket ikke

Klokken ett lokal tid i morges kom det første utbruddet fra Ruang. Det neste inntraff
omkring kl. 12.00 midt på dagen. De siste satellitbildene viser en skysøyle på ca 2.000 moh. Befolkningen i landsbyene Laepuahu og Kupete er evakuert til den nærligende øya
Tagulandang island. Ingen skader er hittil meldt.

xx.08.1996
Piloter fra Qantas Airlines rapporterte et utbrudd rundt kl. 16.00 lokal tid den 27.juni i år. En skysøyle med røyk og aske reiste seg omkring 6.000 m opp i luften. Dette utbruddet var ikke synlig på satellitbilder.


Sangeang Api



Sangeang Api vulkanen danner en liten øy NØ for øya Sumbawa, på 13 km i diameter.
Den befinner seg 400 km øst for Bali og 60 km NV for Komodo. Den er en av de
mest aktive vulkanene på de mindre Sunda-øyene. (Se kart nedenfor). Den hadde
sitt siste utbrudd i 1985, og dens første i året 1512.


Foto Tom Casadevall, 1985 (USGS)

To store vulkanske kroner, den 1.949 m høye Doro Api i midten og den 1.795m høye
Doro Mantoi til høyre, ligger i sentrum og på den østlige siden av en større gammel kaldera.


Sangeang ligger under ER i 'LESSER SUNDAS' -

18.mai.1999
Et mindre utbrudd har funnet sted, med en hvis askesky, fra tynn til tykk, og 10-75 m
over krateråpningen.


En skysøyle reiser fra Doro Api den 25.august 1985. Utbruddet, som både var
eksplosivt og medførte lavaflommer, varte fra juli 1985 til februar 1988.
Foto Tom Casadevall, 1985 (USGS)

30.juli 1985
En serie eksplosjoner fra Doro Api innledet utbruddet som kom til å vare i 3 år.
Den første eksplosjonen kom omrking kl. 9 om morgenen, og førte til en
tephra og gass-søyle på 3.500m Flere eksplosjoner fulgte kl. 11.30 og 13.20,
med 6.500m høye skysøyler. Askenedfall i Bima (50 km SV for vulkanen)
hovedstaden på Sumbawa var på omkring 2 cm i tykkelse.

Mellom 30.juli og 1 august ble de 1.242 innbyggerne på Sangeang-øya evakuert til
Sumbawa. Flere kraftige eksplosjoner fulgte uken efterpå. Den 6.august kunne
man skimte en over 500m lang aa-flom på vei mot landsbyen Doro. Den 6.august
var denne 1,7 km lang.


4.desember 1985. En lavaflom på vestsiden av Doro Api.
Lavaen fløt 4-5 km nedover fjellsiden.
Foto Tom Casadevall, 1985 (USGS)

1.september 1985
Flere innbyggere vurderer å flytte sine hjem til Sumbawa. Vulkanen har fortsatt
å gi fra seg en gass- og askesky, og eksplosjoner hører til dagens orden. 50-100 tonn
SiO2 pr time slippes også ut.

15.desember 1985
Utbruddet fortsetter med 10-30 strombolianske utbrudd hver dag. Lavaflommen
som begynte i august er nå hele 4,7 km fra toppen. Tykkelsen på lavaflommen
har også økt siste to måneder.

31.mai 1986
Ingen endring i utbruddet. Det er fortsatt flere eksplosjoner pr time.


Utbruddet 1985-88 her en røyksøyle fra Doro Api. Doro Mantoi til høyre.
Foto: Samud W. (VSI)

28.februar 1988
Antall eksplosjoner avtok regelmessig fra 50-70 pr dag tidlig i 1987 til 15 om
dagen ved slutten av året. I februar holdt eksplosjonene opp, selv om man
fremdeles kan se glød om natten fra krateret, og et mindre hvis dampsøyle over vulkantoppen.



Seulawah Agam



Seulawah Agam, 1726 meter over havet, er en av tre aktivite vulkaner type A i provinsen Nanggroe Aceh
Darussalam. Geografisk posisjon på 05°26 '50'' og 95°39' 54"Ø.
Seulawah har utbrudd med fra 136 til 239 års mellomrom. Det siste utbrudd var i 1839, med styrke VEI-2 .
Vulkanen har et 400m vidt skogsdekket krater. Det aktive van Heutsz-krateret, på 650moh på NNØ siden er
et av adskillige områder som har aktive fumarole åpninger.

Fredag, 3. september 2010

Det har bitt en endring i alarmberedskapet for nok en indonesisk vulken, Seulawah Agam i tillegg til Sinabung.
Denne gangen er det Seulawah Agam i Aceh området nord på Sumatra, som har fått satt opp alarmberedskapen
til II, fra I (normalt). Dette på grunn av økt seismisk virksomhet under vulkanen. Utover utbruddet i 1839,
er lite kjent om Seulawah Agam - Det synes som det ikke har vært historiske utbrudd, men flere mindre
hydrotermiske eksplosjoner. En tre-kilometers sikkerhetssone er satt rundt vulkanen, men det er ikke gitt
evakueringsordrer.

Se også vår fotoreportasje med indonesiske vulkaner!

Bilder og historisk tekst denne side:
Kimberly, P., Siebert, L., Luhr, J.F., and Simkin, T. (1998). Volcanoes of Indonesia, v. 1.0 (CD-ROM).
Smithsonian Institution, Global Volcanism Program, Digital Information Series, GVP-1.


 Web-camera
Nå 100
forskj. cam!
Google
 
Web www.vulkaner.no




bukkm.gif
ANIMALS

over 250

birdm.jpg
BIRDS

over 500

flower.jpg
FLOWERS

over 300
dolphin.gif
SEALIFE
globe.gif
TRAVEL
globe.gif
VOLCANO


    alfabetisk liste
    alphabetic list



Denne siden er laget ved hjelp av Macromedia Dreamweaver