Pingviner (Spheniscidae) er en gruppe av fugler som omfatter 17 arter.
Pingvinene holder til på den sydlige halvkule,
de fleste i Antarktis. Tre arter finnes i den tempererte sonen, og
en art lever så langt nord som Galápagos.
Pingviner kan ikke fly. På land går pingvinene oppreist.
Vingene, som samtidig er som luffelignende svømmeredskaper,
gjør dem til dyktige svømmere og dykkere. Det er de
eneste fuglene som har brystkam i skjelettet,
men likevel ikke kan bruke vingene til å fly med. Bena brukes
til styring under vann og som svømmeføtter i overvannsstilling.
Pingviner er usedvanlig dyktige dykkere. De kan oppnå en hastighet
på 30–40 km/t i neddykket tilstand,
og være neddykket i opptil 18 minutter i strekk. De største
artene kan dykke ned mot dyp på 265 meter.
Copyright
© Vladimir Dinets
Pingviner er middels store til store fugler som gjerne veier omkring
1–40 kg og blir ca. 40–115 cm høye. Større
pingviner holder
lettere på varmen og er derfor mer vanlige i kalde strøk.
Den største arten er keiserpingvin. Den minste arten er dvergpingvinen.
Pingvinene har fjær som sitter som et tettpakket lag av stive,
rette fjærbørster og gir god isolasjon sammen med det
tykke
fettlaget under huden. Halen er svært kort, og bena sitter
langt bak, så de beveger seg i oppreist stilling på
land.
På is kan de skyve seg fremover på magen.
Copyright
© Vladimir Dinets
Pingviner lever i flokk, gjerne tusenvis sammen. De hekker i store
kolonier og foretar lange vandrende og svømmende trekk,
som ennå er lite kjente for forskerne. De jakter og spiser sjødyr,
som krill, fisk og blekksprut.
Pingviner er selv byttedyr for haier, seler og tannhvaler. Spesielt
utsatt er pingvinene for angrep fra leopardselen og spekkhogger.
Noen steder er også røyskatt og rotter et problem for
pingvinene.
Pingviner regnes som monogame og hekker gjerne på samme plassen
hele livet. Kurtisen er variert og kompleks,
og ganske lydsterk. De hekker i enorme kolonier.
Copyright
© Vladimir Dinets
Pingvinene legger ett eller to egg (artsavhengig). Både
hannen og hunnen bidrar med ruging og ungepass.
Den ene passer på egget eller ungen mens den andre finner
føde.
Text ovenfor fra Wikipedia
http://no.wikipedia.org/wiki/Pingviner
Plansje
over livssyklusen til keiserpingviner
Photo: Zina Deretsky, National Science
Foundation (Public domain)
Som plansjen ovenfor viser, er pingvinene i vannet fra januar til
mars (øverst til venstre). Så følger en 100-150
km lang
marsj over isen til klippelandskap og i mai foregår parringen.
Juni-juli er en tid for ruging. I august kommer ungene -
og september-oktober er tid for oppfostring og mating. I denne perioden,
når eggene er lagt, drar hunnene avgårde
igjen til havet for å hente føde (Females go off to
feed). Når de vender tilbane, er det hannens tur - og i løpet
av sommeren
kan de ha foretatt denne turen mer enn 6 ganger tilsammen.. I Oktober-november
vokser ungene, og må ofte danne grupper
hvor de klumper seg sammen mot kulden og eventurelle stormer. I
desember drar foreldrene til sjøs, og ungene s
om da er fullvoksne legger ut på sin første tur til
det store havet.
Sider
med pingviner på www.vulkaner.no. Nå også med
video på alle!
