Min familie - My family
så langt jeg kjenner den idag - as far as I know today

and many person around      

If you have been linked to this site, and do not find what you are looking for - please go to:


All persones are being moved, including many more.
You do not have to be member of My Heritage, but youy may ask for membership to my page there.

Hvis du har kommet til denne siden og ikke finner det du søker, vennligst gå til:


Personerne på siden du nå er på, og mange flere, er ved at blive overflyttet til ovenstående web-site
Du må ikke være medlem av My Heritage, men kan be om medlemsskap til min side der.

Family Tree

Starting off with my grand-grand-parents, which should total 16 different persons, or 8 pairs. I have choosed to name those from A through Z, thus being able to make different trees for all ancestors.

I do have a lot of material laying around, some few thousand names for the community of VARTEIG, some few hundred for the Raadahl-family and some more, which I will try to present if and when I get time for it.

Now for my family: First the tree, and below a list for my wife's and my own relatives back in history. Click on any of the links (colored letters) in the list below to have more details.

Please E-mail me if you think you have any connection at all to any of those persons mentioned. Would be glad to hear from you.

Search Names: Søg navn:
Indeholder nesten 10.000 navn fra Torup, Kregme, Vinderød og Melby
og Nord-Sjælland

A  B   C-G  H-I  J   K  L  M  N-O  P  Q-Z

A       G       J        K    B        L     N        P    E       C       Q     R       S    D       T     U       V
 |____|         |____|      |____|       |____|      |____|____|      |____|     |____|      |____|
              A1               J6             B1           B1H       CE3-8   C1            R1           D1             U2       W
                 |________|                  |________|                        |_______|                |_______|_____|
                          A12                                B12                                  C12                             D11     DW3-6  
           |_________________|                                      |________________|       
            A121                                                                    C122

            |       me and my wife and our four children       |
                     |              |              |              |
                     A1211   A1212   A1213   A1214

F = Father of... M = Mother of...
untill you reach A-Z
Thereafter, numbers indicate child number:
A1211 is A's first child's second child's first child's first child
H = After letter/number = Wife of letter/number
M = After letter/number = Husbond of letter/number

 family-names from
A  B   C-G  H-I  J   K  L  M  N-O  P  Q-Z

FOLLOW ffffp.htm and 1385-1.htm OR m7xfm5xfp.htm BACK TO ODIN AND EVEN TO ADAM & EVE!
FØLG ffffp.htm
og 1385-1.htm ELLER m7xfm5xfp.htm TILBAKE TIL ODIN OG HELT TIL ADAM OG EVA!

6xFA    1650 Morten?
5xFA    1676 Jep Mortensen
4xFA    1724 Ole Jepsen
MFFFA        Johanne f.Jensdatter
FFFA    1763 Rasmus Olsen
MFFA    1765 Anne Catherine f.Hansdtr
FFA     1790 Jørgen Rasmussen
MFA     1793 Ellen f.Hansdatter
FA      1826 Rasmus Jørgensen
MA      1825 Karen Marie f.Jensen
A       1866 Jens Alfred Aabech
AH/G    1868 Bodil Kirstine
A1      1886 Alexius Alfred Aabech
J        1840 Christian Johansen
FFK      xxxx Scharbau (Kiel) 
FK       1806 Julius Frederich(Friedrich)
                Carl Scharbau (Kiel)
MK       1812 Augusta Charitza
K        1845 Emma Emilie Scharbau
A1H/J8(K)1880 Augusta Emilie Scharbau
A12      1913 Kurt Aabech
A12H/B12 1916 Lykke Mary f.Due
A121     1939 Jørgen Aabech
A121H/C422    1944 Brith, f.Henrichsen

FM5xFC Christen Jensen
MM5xFC Maren Madsdatter
6xFC  1625 Werner Nilsøn
M5xFC  1642 Helvig Christensdatter
6xFC1/6FC1 Niels Werenskjold
7xFC1H       Mathias de Tonsberg
M6xFC1H      Anne Catherine Mecklenburg
6xFC1H       Elisabeth de Tonsberg
6xFC11       Karen
6xFC11M      Hartvig Huitfeldt
FFFFFC 1675 Jens Werenskjold, Brigader
MFFFFC      Margrethe Wernersen
FFFFC  1727 Niels Werenskjold, Ob.ltnt.
MFFFC  1744 Hermana Cathrina Rosing
FFFC   1763 Jens Werenskjold, Major
FFC    1800 Frederick Werenskjold
MFC         Anne Jacobsdatter
FC     1836 Johan Frederichsen
MC     1936 Gunnhild
C(E)   1860 August Hartvig Johansen B.
FQ       1814 Johan Thorstensen Grakrøe
MQ       1814 Grethe Sophie f.Christians
CH/Q   1863 Helene
CXH/CE 1863 Oline
C4     1892 Henrich Johansen
C4H/R(S)1893 Olga
C42    1916 Olav Henry Henrichsen
C42H/D11    1917 Ingrid Signora
A121H/C422  1944 Brith
A121   1939 Jørgen

7xFA Ole FFMMFFFA Lars FMMMFFFA Peder FFMMFA Svend Mortensen + MFMMFA Bodil Andersdatter
6xFA Morten Olsen FMMFFFA Anders Larsen + MMMFFFA Karen Pedersdatter FMMFA Lars Nielsen + MMMFA Johanne Pedersdatter
5xFA Jeppe Mortensen FMFFFA Jens Larsen + MMFFFA Kirsten Andersdatter FFFMFA Svend (Bryde) Mortensen + MFFMFA Bodil Andersdatter
4xFA Ole Ibsen + MFFFA Johanne Jensdatter FFMFA Anders Svendsen + MFMFA Lisbeth Larsdatter
FFFA Rasmus Olsen + MFFA Anne Catherine Hansdatter FMFA Hans Andersen + MMFA Bodil Larsdatter
FFA Jørgen Rasmussen + MFA Ellen Hansdatter
FA Rasmus Jørgensen
A Jens Alfred Rasmussen (Aabech)
A1 Alexius Aabech
A12 Kurt Aabech
A121 Jørgen S Aabech (that's me!)

A is my grandgrandfather. F means Father to and M means Mother to FFFA means Father to father to father to A, or A's grandgrandfather

B           Jens Due
BH/L        Pauline
B1     1894 Christian Due
FN    ~1797 Jon Bjarnason
      ~1807 Sigriður Jònsdòttir
N     1853 Salòmon Þorlàkur Jònsson

A-G H-O or P-Z
FFFFFP1685    Jon hrekkur Einarsson
MFFFFP1698    Guðrun Jònsdottir
FFFFP 1737    Bjarni Jònsson
MFFFP 1736    Guðrun Sigfusdottir
FFFP          Ivar Bjarnasson
MMFFP         Sigriður Finnsdottir
MFFP          Þorkatla Jònsdottir
FFP   1790    Hallur Ivarsson
FMFP          Hermann Jònsson 
MMFP 1752        Ingibjörg Jònsdottir
MFP           Þora Hermannsdottir
FP            Herman Hall(dòr)sson
MP            Hallfridur Jônsdòttir
P      1853 Maria Thòrunn Hermansd
B1H/N5 1888 Maja(Maria)f.Salomonsdtr
B12/A12H 1916 Lykke Mary
A12      1913 Kurt
A121     1939 Jørgen Aabech
A121H/C422    1944 Brith, f.Henrichsen

D           Johan August Karlsen, f.Sverige
DH/T        Karen Helene Karlsen
D3     1890 Sigurd Hartvig Karlsen
FU       1828 Jens Olsen, Borge

MU       1822 Inger Marie Charlsdatter
U        1853 Johan Jensen
FFFMMMV  1650 Ole Jensen
FFMMMV   1680 Brynild Olsen
MFMMMV   1680 Mari Andersdatter

FMMMV    17xx Peder Brynild Broen
MMMMV    17xx Ingeborg Larsdatter

FMMV     17xx Henrich Syversen
MMMV     17xx Kari Pedersdatter
FMV      17xx Anders Nielsen
MMV      17xx Pernille Henrichsdatter

FV       1822 James Nielsen
MV       18xx Anne Marie Andersdatter

V      1863 Karen Pauline Charlsdatter
D3H/U2 1891 Inga Marie f.Jensen
D31/C42H   1917 Ingrid Signora
C42    1916 Olav Henrichsen
A121H/C422 1944 Brith
A121   1939 Jørgen

If you have been linked to this site, and do not find what you are looking for - please go to:


Data er blevet overflyttet til ovenstående web-site

Efter at vi nu har flyttet de fleste navn fra Torup, Nord-Sjælland til MyHeritage har vi nu samlet alle andre informationer om området nedenfor.

Where in the world is Torup, from where several of my ancestors came?

Norager google satellite maps

If you don't recognize those places, they are located in the north-western part of Sealand, Denmark, Europe.

The history of Torup dates back to at least 1336 CE. One of it's oldest names is probable Thoves Torp, where
Torp stands for a small farm, and Thove is the name of some unknown person.
The village was originally the capital on the Peninsula of Halsnes, probably developed around the
Torup Church from about 1100 CE. Om modern time the town Hundested became the largest city on the peninsula.

Other places in Torup Sogn is Ellinge, former a farn, now a village (dates back to 1446 CE.)
A Lauritz Iffersen (Lars Iversen) exchanged his property - his eastate at Salsnes - with the King Frederich II in 1561.

Hald, a small village, with a history that goes back to the 13th century
Sverkildestrup, village
Torpmagle, village
Torplille, village
Tømmerup, village
Rorup, village. About 1450 CE it was a farm that was given to Peder Ore and his wife Mette, from St. Jorgen's Monastery.
Later his son, Johan Ore took over the farm

Grønnese, small place, now including Grimsgaard estate.

Kongsgaard,(Kong=king, gaard=farm) more than an ordinary farm, probably earlier belonging to the King.

Nødebohuse. Small place. The oldest houses dates back to the first part of the 19th century, and housed fishery families
and one tailor (skraeder)

Kikhavn. Small village, totally fredet owing to its old architecture.

Nord-Sjælland ble rammet av pest i år 1711.
Det var en redselsperiode, og det var vanskelig å få begravet de døde. De lå derfor ofte i husene i lengere tid.
Ramløse sogn ble for en del spart, og mange flyktet dit, mens Halsnæs ble fryktelig hjesøkt. Ikke blott gårder
men også hele byer ble avfolket. Det var deretter ikke så vanskelig å få kjøpt eiendom.
Det ble sagt at en gård kunne kjøpes for et snes egg.

more to come when I can get it - any ideas?

View of Torup from North (anno 2003)

Var det i en av disse bondegaarde i Torup at Morten, Jeppe, Rasmus eller Ole boede?

Den lille jernbanestation ved Torup idag.

Karsemose, Vinderød

Oeders Efterretninger 1771 for 'Thorups Sogn Strøe Herred' er ført på 7 sider.
Stednavne med antal ægtepar + enkemænd + enker i parentes 'Thorup Bye' (26+0+3), 'Hald' (18+3+2), 'Ellinge' (6+1+5), 'Schverkildstrup' (5+0+1),
'Fornerup' (5+0+0), 'Grøndesse' (5+0+0), 'Rorup' (12+1+3), 'Ledehuuset' (2+0+0), 'Uglerup' (23+5+6), 'Tøpholm' (0+0+1),
'Lyense' (5+0+1), 'Torpmagle' (17+0+2), 'Tømmerup' (16+0+1), 'Torplille' (9+0+2) og 'Kickhavn Huuse' (37+5+7).
Nogle steder er til stednavnet tilføjet 'Boemænd', 'Huusmænd' eller 'Indsiddere'. Listen har 186 ægtepar, 15 enkemænd og 34 enker, ialt 235 indførsler.
Som forklaring står først for bønderne på side 1 i den venstre margin 'Siden Bønderne icke haver tilnafne og deres Faders Nafn offte overensstemer,
saa er for distinction deres for Nafne anførte'. Ofte er for husmænd og indsiddere angivet hvem de tjener eller bor hos.
Listen er underskrevet 'Da dette var skrevet blev anmeldet at Rasmus Degns Encke paa Kickhavn ved Døden er afgaaen.
Saaledes rigtig Test C Coldevin, Thorup Præstegaard den 3 May 1771'. Indtastet 7 - 14 december 2003 af Finn Folkmann i Århus.

Frederiksværk er en by i Nordsjælland med 12.303 indbyggere (2010) [1], beliggende mellem Arresø og Roskilde Fjord.
Byen ligger i Halsnæs Kommune i den nordvestlige del af Region Hovedstaden.

Frederiksværk opstod i midten af 1700-tallet, efter at Frederik IV i 1717 beordrede, at der skulle graves en kanal fra Arresø
ud til Roskilde Fjord. Dette foregik i årene 1717-19, et arbejde der blev udført af et større antal danske soldater og svenske
krigsfanger. Siden blev der sat forskellige mølleprojekter i gang langs kanalen, et diamantsliberi var den første fabrik der var
tilknyttet kanalen, men da det ikke kunne betale sig at importere de rå diamanter for selv at bearbejde dem, blev det lukket.
Den franske kanonsmed Peyrembert blev i 1751 bedt om at starte et værk til kanonfremstilling ved kanalen.

Peyrembert magtede ikke rigtigt sin opgave (angiveligt havde han ikke fundet den korrekte bronzelegering, så kanonerne
eksploderede ved prøveskydning), så generalmajor J.F. Classen og kompagnonen Just Fabritius fik overdraget værket i 1756.
Ved samme lejlighed fik byen ved kongelig resolution sit navn, efter værket og kongen. Frederiks·værk - eller på datidens dansk:
Frederichsværck. I 1761 blev J.F. Classen eneejer, og under hans ledelse i kombination med en succesfuld spionage i engelsk
krigsindustri, blomstrede kanonværket til strålende virksomhed, med fabrikation af al slags krigsmateriel, såsom krudt- og
salpeterværker, væverier m.m.

Gjethuset, vestfløjen

En central del af kanonværket var Gjethuset, støbehuset. Gjethuset blev opført i to etaper; en nordfløj (færdigopført i 1764)
og en dertil hørende trefløjet industribygning (færdigopført i 1769). Gjethuset findes endnu; efter en periode med kraftigt forfald
i sidste halvdel af det 20. århundrede blev Gjethuset og området omkring det restaureret i et storstilet byggeprojekt i starten af
1990'erne. I dag er Gjethuset kulturhus.

Efter Classens død i 1792 overgik værket til prins Carl af Hessen og senere til Frederik 6.
I 1833 stoppede kanonproduktionen, og det anslås, at der i alt er blevet produceret mellem 2.500 - 2.600 kanoner.
I 1850 fik Frederiksværk status af handelsplads.
I 1857 købte fabrikant Anker Heegaard (1815-93) en del af anlæggene og drev disse som maskinfabrik, jernstøberi og
I 1897 fik byen jernbaneforbindelse til Hillerød (Det nuværende HFHJ) - og i 1916 til Hundested.


Arresødal, hvor Classen levede og til sidst døde, var en af hovedgårdene
under Frederiksværk Gods. Arresødal blev i 1855 ombygget til italiensk
renæssancestil, men blev i 1908 revet ned og nyopført i den oprindelige
nyklassicistiske stil.

Rorup ble som en av tre landsbyer jevnet med jorden for at gi plass til anleggelse av Grønnesøgård Hovedgård, efter ordre av general Classen.

Den 8. oktober 1795 ble jordområdene rund Melby fordelt mellom de 17 gårdboere bosat i byen Melby. Etter av arealene var oppmålt og avsatt på et kort, ble det kastet lodd om det stykke jord som skulle tilfalle hver enkelt gårdfester. Derav betegnelsen jordlodd.
Det var et forarmet Melby som gjorde seg klar til utflytting i 1795. 14 av byens gårder fikk bedømmelsen "slette", mens 3 ble erklært middelmådige. Man måtte selv ta med seg restene av de nedbrutte bårdene i byen og oppføre dem igjen ute på markene. Gamle Ole Hansen fikk lov å bli igjen i byen da han ikke maktet oppgaven.

Bondefrigjørelsen gikk over i historiensom den tid, da bonden ble frigjortt for herremannens åk. I grunnen en dårlig symbolikk, fordi åket var et nyttig redskap, som skulle utfylle sin plass i mange årtier enda, fordi det lindret en tung byrde. Utflyttingen i seg selv var også en byrde, fordi tryggheten i fellesskapet gikk over styr. Nå var man overlatt til seg selv, men hyerremannen hadde enda et fast grep på de frigjorte bøndene. Hoveriet ble ikke avskaffet med et pennestrøk, kun lempet et år eller to mens man slet med å rive sine gårder ned og kjøre dem ut i markene og bygge dem opp igjen.

Men maktens tomrom begyn te å vise seg i samme generasjon som herremannen måtte løsne sitt grep. Hvem skulle overta styringen? Det ble festebonden. Han kom til å herske suverent i familien, i gårdens drift, i økonomien, i barnas opplæring og i deres valg av ektefelle, når den tid kom. Det var det nemlig penger å tjene på. Derfor kan man opp gjennom tiden se hele familiedynastier oppstå, tre fire gårder i samme sogn. Men det kunne også hurtig endre seg. For "etter fire samlere kom det gjerne en spreder" som man sa den gang.

Så snart den yngre generasjon overtok festet, hva enten det var gårdens datter eller sønn, kom den gamle generasjon under "hans forsørgelse", det vil også si under hans bestemmelse i alle anliggender. Det var nemlig ikke det samme som avtekt, en avtalt ordning som kommer ved overgang til selveie. For det meste levde generasjonene tryugt sammen, som en glad familie, men det motsatte kunne også forekomme. "og du vil ha et par nye tresko , fordi den ene er flekket? Du er over 90, du rekker ikke en gang å slite dem opp med den helse du har nå!"

Her er et eksempel til: Da naboen kom på besøk, og sønnen satt i stuen ved ovnen:
"Vi må få inn litt mere ved til ovnen" , sa hans gamle mor borte ved vinduet.
"Så får du gå ut og hente det", sa den unge mannen, "jeg har hogd opp litt."
Da så naboen i forsiktige vendinger bebreidet ham, og moren var gått ut etter ved, slo sønnen fast: "Her på gården sliter vi ut en generasjon av gangen".

Hoveriet ble altså ikke avskaffet umiddelbart. Nå hefter hver bonde for sin del av veiens vedlikehold, grøftenes opprensing og grensemarkeringenes (hekker o.l.) bevarelse og fornyelse.
Ridefogdene overvåket stadig det nye spredte samfunn. Brennevinsbrenning, hvor redskapene gikk på omgang, ble regnet for en grov forbrytelse som ble straffet hardt. Like tyveri og slagsmål. Men herremannen hadde midlene til oppklkaringen i form av "skarp eksaminasjon", dvs. tortur ved forhøret. Denne ordningen ble avskaffet ved lov i 1836. Straffen for ulovlig hjemmebrending kunne beløpe seg til 30 riksdaler, prisen for 4 melkekuer.

Men de utflyttede bønder visste også å forsvare sine enemerker. Opdaget man at det forsvant noe fra grisenes forkasser, blandet man rottegift i en kasse som var lett tilgjengelig. Når det så ryktes at julegrisen var død et sted i utide, var man tilfreds med det.
I et vedstykke boret man hull og la inn en passende ladning krutt. Når en ovn sprang i luften var man helt sikker på hvem som hadde stjålet veden. Og hvis det var ens egen oven - for det er jo menneskelig å glemme........

De før så utarmede festebønder, var seie og sterke av natur. I løpet av et halvt århundre, inntil omkring 1850, da de frikjøåte gårdene, ble de opplyste og selvstendige. De utvalgte selv sine ledere og de forsto at et samfunn skal bygge på lov og orden og respekt mellem mennesker.

Fra "Slægt skal følge slægters gang..." Bind II, av Hans Carsten Larsen ISBN 876-989465-1-2

Rorup ble som en av tre landsbyer jevnet med jorden for at gi plass til anleggelse av Grønnesøgård Hovedgård, efter ordre av general Classen.

Web www.vulkaner.no


This page has been made with Macromedia Dreamweaver