Min familie -
My family
så langt jeg kjenner den idag -
as far as I know today
and many person around
|
Hvis du har
kommet til denne siden og ikke finner det du søker, vennligst
gå til: Personerne på
siden du nå er på, og mange flere, er ved at blive overflyttet
til ovenstående web-site |
Family Tree
|
I
do have a lot of material laying around, some few thousand names for
the community of VARTEIG, some few hundred for the Raadahl-family
and some more, which I will try to present if and when I get time
for it. Now for my family: First the tree, and below a list for my wife's and my own relatives back in history. Click on any of the links (colored letters) in the list below to have more details.
Please E-mail me if you think you have any connection at all to any
of those persons mentioned. Would be glad to hear from you.
|
|
|
untill you reach A-Z
Thereafter, numbers indicate child number:
A1211 is A's first child's second child's first child's first child
H = After letter/number = Wife of letter/number
M = After letter/number = Husbond of letter/number
family-names
from A
B C-G H-I
J
K L M
N-O P Q-ZFOLLOW ffffp.htm and 1385-1.htm OR m7xfm5xfp.htm BACK TO ODIN AND EVEN TO ADAM & EVE!
FØLG ffffp.htm og 1385-1.htm ELLER m7xfm5xfp.htm TILBAKE TIL ODIN OG HELT TIL ADAM OG EVA!
6xFA 1650 Morten? 5xFA 1676 Jep Mortensen 4xFA 1724 Ole Jepsen MFFFA Johanne f.Jensdatter FFFA 1763 Rasmus Olsen MFFA 1765 Anne Catherine f.Hansdtr FFA 1790 Jørgen Rasmussen MFA 1793 Ellen f.Hansdatter FA 1826 Rasmus Jørgensen MA 1825 Karen Marie f.Jensen A 1866 Jens Alfred Aabech AH/G 1868 Bodil Kirstine A1 1886 Alexius Alfred Aabech J 1840 Christian Johansen FFK xxxx Scharbau (Kiel) FK 1806 Julius Frederich(Friedrich) Carl Scharbau (Kiel) MK 1812 Augusta Charitza Henriette(von?)Jansen K 1845 Emma Emilie Scharbau A1H/J8(K)1880 Augusta Emilie Scharbau A12 1913 Kurt Aabech A12H/B12 1916 Lykke Mary f.Due A121 1939 Jørgen Aabech A121H/C422 1944 Brith, f.Henrichsen |
FM5xFC
Christen Jensen |
|
|
B
Jens Due |
FD
MD D Johan August Karlsen, f.Sverige DH/T Karen Helene Karlsen D3 1890 Sigurd Hartvig Karlsen FU 1828 Jens Olsen, Borge MU 1822 Inger Marie Charlsdatter U 1853 Johan Jensen FFFMMMV 1650 Ole Jensen FFMMMV 1680 Brynild Olsen MFMMMV 1680 Mari Andersdatter FMMMV 17xx Peder Brynild Broen MMMMV 17xx Ingeborg Larsdatter FMMV 17xx Henrich Syversen MMMV 17xx Kari Pedersdatter FMV 17xx Anders Nielsen MMV 17xx Pernille Henrichsdatter FV 1822 James Nielsen MV 18xx Anne Marie Andersdatter V 1863 Karen Pauline Charlsdatter D3H/U2 1891 Inga Marie f.Jensen D31/C42H 1917 Ingrid Signora C42 1916 Olav Henrichsen A121H/C422 1944 Brith A121 1939 Jørgen |
If you have been linked to this site, and do not find what you are looking for - please go to:
http://www.myheritage.com/site-190477712/aabech
Data er blevet overflyttet til ovenstående web-site
Efter at vi nu har flyttet de fleste navn fra Torup, Nord-Sjælland til MyHeritage har vi nu samlet alle andre informationer om området nedenfor.
|
|
View of Torup from North (anno 2003)
Var det i en av disse bondegaarde i Torup at Morten, Jeppe, Rasmus eller Ole boede?
Den lille jernbanestation ved Torup idag.
Karsemose, Vinderød
Oeders Efterretninger 1771 for 'Thorups Sogn Strøe Herred' er ført på 7 sider.
Stednavne med antal ægtepar + enkemænd + enker i parentes 'Thorup Bye' (26+0+3), 'Hald' (18+3+2), 'Ellinge' (6+1+5), 'Schverkildstrup' (5+0+1),
'Fornerup' (5+0+0), 'Grøndesse' (5+0+0), 'Rorup' (12+1+3), 'Ledehuuset' (2+0+0), 'Uglerup' (23+5+6), 'Tøpholm' (0+0+1),
'Lyense' (5+0+1), 'Torpmagle' (17+0+2), 'Tømmerup' (16+0+1), 'Torplille' (9+0+2) og 'Kickhavn Huuse' (37+5+7).
Nogle steder er til stednavnet tilføjet 'Boemænd', 'Huusmænd' eller 'Indsiddere'. Listen har 186 ægtepar, 15 enkemænd og 34 enker, ialt 235 indførsler.
Som forklaring står først for bønderne på side 1 i den venstre margin 'Siden Bønderne icke haver tilnafne og deres Faders Nafn offte overensstemer,
saa er for distinction deres for Nafne anførte'. Ofte er for husmænd og indsiddere angivet hvem de tjener eller bor hos.
Listen er underskrevet 'Da dette var skrevet blev anmeldet at Rasmus Degns Encke paa Kickhavn ved Døden er afgaaen.
Saaledes rigtig Test C Coldevin, Thorup Præstegaard den 3 May 1771'. Indtastet 7 - 14 december 2003 af Finn Folkmann i Århus.
|
Frederiksværk opstod i midten af 1700-tallet,
efter at Frederik IV i 1717 beordrede, at der skulle graves en kanal
fra Arresø Peyrembert magtede ikke rigtigt sin opgave (angiveligt
havde han ikke fundet den korrekte bronzelegering, så kanonerne
En central del af kanonværket var Gjethuset,
støbehuset. Gjethuset blev opført i to etaper; en nordfløj
(færdigopført i 1764) Efter Classens død i 1792 overgik værket
til prins Carl af Hessen og senere til Frederik 6. http://da.wikipedia.org/wiki/Frederiksværk |
Arresødal, hvor Classen levede og til sidst døde, var en af hovedgårdene
under Frederiksværk Gods. Arresødal blev i 1855 ombygget til italiensk
renæssancestil, men blev i 1908 revet ned og nyopført i den oprindelige
nyklassicistiske stil.
Rorup ble som en av tre landsbyer jevnet med jorden for at gi plass til anleggelse av Grønnesøgård Hovedgård, efter ordre av general Classen.
Den 8. oktober 1795 ble jordområdene rund Melby fordelt mellom de 17 gårdboere bosat i byen Melby. Etter av arealene var oppmålt og avsatt på et kort, ble det kastet lodd om det stykke jord som skulle tilfalle hver enkelt gårdfester. Derav betegnelsen jordlodd. Det var et forarmet Melby som gjorde seg klar til utflytting i 1795. 14 av byens gårder fikk bedømmelsen "slette", mens 3 ble erklært middelmådige. Man måtte selv ta med seg restene av de nedbrutte bårdene i byen og oppføre dem igjen ute på markene. Gamle Ole Hansen fikk lov å bli igjen i byen da han ikke maktet oppgaven. Bondefrigjørelsen gikk over i historiensom den tid, da bonden ble frigjortt for herremannens åk. I grunnen en dårlig symbolikk, fordi åket var et nyttig redskap, som skulle utfylle sin plass i mange årtier enda, fordi det lindret en tung byrde. Utflyttingen i seg selv var også en byrde, fordi tryggheten i fellesskapet gikk over styr. Nå var man overlatt til seg selv, men hyerremannen hadde enda et fast grep på de frigjorte bøndene. Hoveriet ble ikke avskaffet med et pennestrøk, kun lempet et år eller to mens man slet med å rive sine gårder ned og kjøre dem ut i markene og bygge dem opp igjen. Men maktens tomrom begyn te å vise seg i samme generasjon som herremannen måtte løsne sitt grep. Hvem skulle overta styringen? Det ble festebonden. Han kom til å herske suverent i familien, i gårdens drift, i økonomien, i barnas opplæring og i deres valg av ektefelle, når den tid kom. Det var det nemlig penger å tjene på. Derfor kan man opp gjennom tiden se hele familiedynastier oppstå, tre fire gårder i samme sogn. Men det kunne også hurtig endre seg. For "etter fire samlere kom det gjerne en spreder" som man sa den gang. Så snart den yngre generasjon overtok festet, hva enten det var gårdens datter eller sønn, kom den gamle generasjon under "hans forsørgelse", det vil også si under hans bestemmelse i alle anliggender. Det var nemlig ikke det samme som avtekt, en avtalt ordning som kommer ved overgang til selveie. For det meste levde generasjonene tryugt sammen, som en glad familie, men det motsatte kunne også forekomme. "og du vil ha et par nye tresko , fordi den ene er flekket? Du er over 90, du rekker ikke en gang å slite dem opp med den helse du har nå!" Her er et eksempel til: Da naboen kom på besøk, og sønnen satt i stuen ved ovnen: "Vi må få inn litt mere ved til ovnen" , sa hans gamle mor borte ved vinduet. "Så får du gå ut og hente det", sa den unge mannen, "jeg har hogd opp litt." Da så naboen i forsiktige vendinger bebreidet ham, og moren var gått ut etter ved, slo sønnen fast: "Her på gården sliter vi ut en generasjon av gangen". Hoveriet ble altså ikke avskaffet umiddelbart. Nå hefter hver bonde for sin del av veiens vedlikehold, grøftenes opprensing og grensemarkeringenes (hekker o.l.) bevarelse og fornyelse. Ridefogdene overvåket stadig det nye spredte samfunn. Brennevinsbrenning, hvor redskapene gikk på omgang, ble regnet for en grov forbrytelse som ble straffet hardt. Like tyveri og slagsmål. Men herremannen hadde midlene til oppklkaringen i form av "skarp eksaminasjon", dvs. tortur ved forhøret. Denne ordningen ble avskaffet ved lov i 1836. Straffen for ulovlig hjemmebrending kunne beløpe seg til 30 riksdaler, prisen for 4 melkekuer. Men de utflyttede bønder visste også å forsvare sine enemerker. Opdaget man at det forsvant noe fra grisenes forkasser, blandet man rottegift i en kasse som var lett tilgjengelig. Når det så ryktes at julegrisen var død et sted i utide, var man tilfreds med det. I et vedstykke boret man hull og la inn en passende ladning krutt. Når en ovn sprang i luften var man helt sikker på hvem som hadde stjålet veden. Og hvis det var ens egen oven - for det er jo menneskelig å glemme........ De før så utarmede festebønder, var seie og sterke av natur. I løpet av et halvt århundre, inntil omkring 1850, da de frikjøåte gårdene, ble de opplyste og selvstendige. De utvalgte selv sine ledere og de forsto at et samfunn skal bygge på lov og orden og respekt mellem mennesker. Fra "Slægt skal følge slægters gang..." Bind II, av Hans Carsten Larsen ISBN 876-989465-1-2 |
Rorup ble som en av tre landsbyer jevnet med jorden for at gi plass til anleggelse av Grønnesøgård Hovedgård, efter ordre av general Classen.
|
|
|||||||
|
|
|
more
|
come
|
||||||
This page has been made with Macromedia Dreamweaver